Vellykket fagsamling om utvalgte kulturlandskap i Nordland
Hardtarbeidende gårdbrukere, varme ildsjeler og engasjerte støttespillere fra kommunene møttes i sommer i det vakre landskapet Engan-Ørnes og Kjelvik i Sørfold. Tilreisende fra Lofoten i nord til Alstahaug i sør hadde to dager sammen, fylt med fag, erfaringsdeling, gode samtaler og ditto måltider.
Utvalgte kulturlandskap i jordbruket er, som navnet sier, utvalgte områder der landbruksdrift har formet landskapet. Det er til sammen 51 slike områder fordelt over hele landet, og i Nordland har vi fem.
De viser mangfoldet av og særpreget til ulike typer jordbrukslandskap i landet vårt. De utvalgte kulturlandskapene har spesielle kvaliteter som opprettholdes av aktiv landbruksdrift, som slått og beite
Fagsamling for Nordland 20.-21. august
Samlinga om utvalgte kulturlandskap i Nordland gikk av stabelen 20. og 21. august i Sørfold.
Samlinga ble åpnet på Kjelvik gård, der gårdbruker og musiker Rakel Nystabakk lokket gjestene inn på tunet. Ordfører Kolbjørn Mathisen og landbruks- og reindriftsdirektør Katrine Erikstad ønsket velkommen til Sørfold og til fagsamlinga.
Vi fikk informasjon om drifta på gården som nå er museum og livet der slik det var fram til de siste eierne gikk bort i 1967.
Lunsjen var tilberedt av Heges matopplevelser, og var akkurat det - en opplevelse av smaker og dufter basert på lokale råvarer.
Kjelvik gård som i dag ligger nær E6, hadde tidligere fjorden som kommunikasjonsvei.
Deltakerne fikk en smak av den fysiske innstatsen det krevde å leve her etter lunsj, da vi vandret ned den bratte stien til fjorden og ble fraktet sjøveien over til Engan og Ørnes.
Lærerik vandring i kulturlandskapet
På Engan-siden av fjorden ble vi tatt med inn i landskapet av Rakel Nystabakk, som er den eneste som fortsatt har dyr på beite i området.
Rakel informerte om sin drift med saubeiting, slått og hesjing. Botaniker Annette Bär fra NIBIO fortalte om betydningen av beiting og slått for flora og biologisk mangfold. Bygningskonsulent Arnstein Brekke fortalte om bygningsvernarbeidet i området.
Den gamle skolestua på Engan, som nå er grendehus, var stemningsfull ramme for resten av samlinga.
Fra programmet
- Besøksforvaltning (Jannike Wika, områdeforvalter i Vegaøyan verdensarvområde)
- Tilrettelegging for ferdsel (Gerd Bente Jakobsen, næringssjef i Sørfold kommune)
- Kulturminner, skjøtsel og restaurering (Trine Johnson og Lars Børge Myklevold, arkeologer i henholdsvis Nordland fylkeskommune og Sametinget)
- Orientering fra direktoratene (Kari Stuberg, Landbruksdirektoratet)
- Erfaringsdeling fra de fem utvalgte kulturlandskapene i Nordland
- Yttersida på VEstvågøy
- Engeløya i Steigen
- Røst
- Engan-Ørnes og Kjelvik i Sørfold
- Blomsøy-Hestøy og Skålvær i Alstahaug
Som seg hør og bør i slike sammenhenger hadde også NIBIOs Oskar Puschmann tatt turen for å vise bilder fra sitt dokumentasjonsarbeid med re-fotografering av gamle motiver i kulturlandskapet.
Ungdomslaget Heim hadde ansvar for serveringen disse to dagene, og kan anbefales på det varmeste!
Om utvalgte kulturlandskap i jordbruket
Engan-Ørnes og Kjelvik er ett av 51 utvalgte kulturlandskap i landet. Disse områdene viser mangfoldet av og særpreget til ulike typer jordbrukslandskap i landet vårt. Levende jordbruk over hele landet gir Norge verdifulle og innholdsrike kulturlandskap.
I Nordland er det til sammen fem slike områder, hver med sitt særpreg: Røst, Yttersida på Vestvågøy, Engeløya i Steigen, Engang-Ørnes og Kjelvik i Sørfold og Blomsøy-Hestøy og Skålvær i Alstahaug.
Grendene Engan og Ørnes ved Leirfjorden i Sørfold utgjør et typisk nordlandsk, sterkt kupert fjordlandskap - trolig et av de største og mest intakte i Nordland.
I hver av de to grendene er det idag bare ett aktivt gardsbruk. Gjennom beiting, slått og ryddig av gjengroingsmark ivaretas landskapet og de biologiske verdiene. Ungdomslaget Heim tilrettelegger for ferdsel og formidling av verdiene. Husmannsplassen Kjelvik på sørsiden av fjorden er et godt bevart kulturmiljø med en rekke fredabygninger. Her var samisk bosetting før gården ble fraflytta i 1967. I dag eier kommunen tunet, Sørfold lokalhistorielag eier husene, mens Nordlandsmuseet driver gården, som er sommeråpen for publikum. Hele området har en lang og flerkulturell bosettingshistorie, representativ for bosetting og næringsliv i Nordlands fjordbygder.
