Tett oppfølging av lavinntektsfamilier

Målet med prosjektet er å sikre økt arbeidstilknytning for voksne, og at barna skal få delta i fritidsaktiviteter.  

Tall fra KOSTRA (2020) viser at 12 prosent av barna i Hadsel lever i husholdninger med vedvarende lavinntekt og mer enn ni prosent lever i husholdninger som mottar sosialstønad. Begge tallene er høyere enn for fylket og landet som helhet.

Ifølge folkehelsebarometeret har kommunen også en lavere andel personer som har fullført videregående skole og høyere utdanning, og en høyere andel personer som står utenfor arbeid og utdanning enn fylket og resten av landet. Andelen barn som har laveste mestringsnivå i regning og lesing er også høyere enn snittet for fylket og Norge.

Forskning viser en tydelig sammenheng mellom lavinntekt og mestring i skole og arbeidsliv.

Prosjektet er tre-årig, og har fått navnet «arbeidstilknytning for lavinntektsfamilier». Det er finansiert av Statsforvalteren i Nordland.

Kobling til ny boligsosial lov og sosialtjenesteloven

Boligsosial lov:
§ 5. Ansvar for organisering og planlegging 
§ 6. Plikt til å gi individuelt tilpasset bistand til vanskeligstilte på boligmarkedet

Sosialtjenesteloven, bl.a.:

§ 1. Lovens formål
Formålet med loven er å bedre levekårene for vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet. Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.

§ 12 Informasjon og generell forebyggende virksomhet
§ 13.Samarbeid med andre offentlige organer og tjenesteytere og samordning
§ 14.Samarbeid med frivillige organisasjoner
§ 15.Boliger til vanskeligstilte
§ 17 Opplysning, råd og veiledning
§ 29-40 kvalifiseringsprogrammet

Beskrivelse av prosjektet

Familiekoordinatoren er en del av markedsteamet til NAV Hadsel, og samarbeider også tett med sosialteamet og gjeldsrådgivere.

Gjennom dette prosjektet skal familiekoordinator utvikle verktøy for å fange opp lavinntektsfamilier. Dette er en brukergruppe som ofte «faller mellom stoler» i velferdssystemet, fordi de har sammensatte utfordringer og trenger hjelp fra flere offentlige aktører samtidig. Familiekoordinator retter innsatsen mot hele familien – ikke bare foreldrene.

Familiene kan blant annet ha utfordringer med:

• Å følge opp skole eller jobb, både for seg selv og barna deres
• Å delta på sosiale arenaer fordi de har dårlig råd
• Egen helse (fysisk og psykisk)
• Å komme seg inn i utleiemarkedet, skjøtte egen bolig og mestre boforhold

Ofte vet ikke de ulike hjelpeinstansene at de er koplet på samme familie:

- En viktig del av jobben min er å koordinere tjenester og veilede alle familiemedlemmer med mål om at de skal mestre egne liv, forteller Kaja Hovden, familiekoordinator i NAV Hadsel.

- I denne sammenhengen er NAV viktig, og et tett samarbeid mellom sosialteam, gjeldsrådgivere og sykefraværsoppfølging, forteller hun.

- Helse- og oppvekstsektoren i kommunen og spesialisthelsetjenesten er eksempler på andre viktige samarbeidspartnere for oss.

Familiekoordinatoren har et særlig ansvar for å fremme barneperspektivet på NAV-kontoret, og sørge for samarbeidsavtaler mellom offentlige aktører og familiene som trenger hjelp. Informasjon mot ulike målgrupper er i tillegg en viktig del av jobben. Det gjelder spesielt andre offentlige instanser, men også innbyggerne i kommunen.

-Vi tror det er store mørketall, der vi tror det er mange flere som skulle hatt hjelp fra NAV, sier Hovden.

-For noen følger det skam med å ta kontakt med NAV, men for de fleste skyldes det nok at de ikke vet hvilke tjenester de har krav på.

- Da er det viktig at de får informasjon om rettighetene sine, og at de kjenner til at sosialveilederen på NAV har kompetanse til å møte mennesker i mange forskjellige livssituasjoner. Det kan både være at de vi møter har fysiske og/eller psykiske helseutfordringer, eller det kan være vold i nære relasjoner og negativ sosial kontroll. Foreldrestress og mangel på omsorgskapasitet er en utfordring hos flere, det samme gjelder gjeldsproblematikk.

Gjennomføring

For å kartlegge behovene til familiene drar familiekoordinator ofte på hjemmebesøk. Tema og innhold i besøkene varierer fra familie til familie, men de kan handle om å:

• Finne fram i offentlige systemer
• Kartlegge, planlegge og informere om arbeids- og utdanningsmuligheter
• Lage gode rutiner i eget liv med tanke på bolig og helse
• Søke bostøtte, redusert foreldrebetaling og/eller sosialhjelp
• Finne og/eller beholde bolig
• Gi økonomisk veiledning, blant annet gjeldsrådgivning
• Informere om fritidstilbud, og sikre økonomi til at barna kan delta
• Bidra til at familiemedlemmene får nødvendig legehjelp, tannlegebehandling eller hjelp hos andre faginstanser

I oppstartsfasen kartlegger prosjektet boforholdene til familien. Det kan være forhold med boligen som må utbedres, for eksempel elektrisitetssystemet, eller det kan være mangel på møbler, hvitevarer eller annet som en familie har behov for å få livene sine til å fungere. Veiledning på privatøkonomi er også et viktig tilbud.

Resultater

Gjennom prosjektet, som nå er i sitt andre år, har NAV Hadsel:

• Avdekket store hjelpebehov hos barnefamilier, det gjelder særlig barnefamilier med sammensatte hjelpebehov
• Fått bedre forutsetninger for å sikre individuelt tilpasset koordinering, hjelp og veiledning fra NAV
• Sikret økt arbeidstilknytning for foreldre og ungdom
• Fått bedre rutiner på å kople på andre hjelpeinstanser, blant annet lege, psykisk helsevern og gjeldsrådgivere i NAV
• Fått til et bedre samarbeid med andre etater i kommunen og andre offentlige instanser, som for eksempel sykehus. En viktig årsak til dette er tilbudet til NAV er blitt bedre kjent hos disse.

Suksessfaktorer

Familiekoordinatoren peker på disse faktorene som avgjørende for å få til gode resultat:

• Skape gode relasjoner basert på tillit og respekt
  Det er viktig å bli kjent med hver enkelt familie, og at familien er med på å finne fram til gode løsninger
• Hjemmebesøk
  Gjennom disse besøkene avdekker familiekoordinator en rekke forhold, som det ellers ikke er lett å finne ut av. Det kan for eksempel være behov for helseveiledning
• Gjøre det enkelt for familiene å ta kontakt med NAV-kontoret
  Familiene har tett oppfølging og får raskt kontakt med familiekoordinator når et problem oppstår
• Gi barn mulighet til å delta på sosiale arenaer

Det kan være frititidsaktiviteter eller andre hobbyer

• Tett samarbeid mellom offentlige instanser

Et tettere samarbeid med øvrig offentlig tjenesteapparat gjør at familiene møter helhetlige tjenester på tvers av NAV, helse- og kommunesektoren, som er tilpasset deres livssituasjon

Utfordringer

I løpet av prosjektperioden har familiekoordinatoren møtt på disse utfordringene:

• Det er stor mangel på utleieboliger i kommunen
• Språk og kulturforståelse kan gi store utfordringer for arbeid, utdanning og aktivitet
• Mange familier greier ikke å kommunisere behovene sine
• Tjenesteapparatet greier ikke å fange opp viktige behov
• Yrkesvalg begrenser seg ofte for eneforsørgere, da yrkesønsket ikke lar seg kombinere med omsorgsoppgaver