Bred medvirkning ga kunnskap og tiltak i boligplan

Bakteppe:
Vestvågøy kommune vedtok sin første helhetlige plan for boligpolitikk i februar i år. Sist vedtatte boligsosial handlingsplan gjaldt for perioden 2011-2016.

Boligplanen har som mål å inkludere alle innbyggerne i kommunen, fra de yngste til de eldste på boligmarkedet. Den har samtidig et særlig fokus på at innbyggerne med utfordringer skal få innpass i boligmarkedet.

Kobling til ny boligsosial lov

§ 5. Ansvar for organisering og planlegging

Kommunen skal ha en oversikt over behovet for både ordinære og tilpassede boliger for vanskeligstilte på boligmarkedet. Oversikten skal inngå som grunnlag for arbeidet med kommunens planstrategi etter plan- og bygningsloven § 10-1. En drøfting av kommunens boligsosiale arbeid bør inngå i strategien. Kommunen skal i sitt arbeid med kommuneplanen etter plan- og bygningsloven kapittel 11 fastsette overordnede mål og strategier for det boligsosiale arbeidet. Målene og strategiene skal være egnet til å møte de utfordringene kommunen står overfor med utgangspunkt i oversikten nevnt i første punktum.

Resultat
Enkelte tiltak i boligplanen er et resultat av brukerinvolvering i planprosessen, der de viktigste tiltakene er:

• Tilsette boligkoordinator. I møte med ulike brukergrupper kom det fram at det var behov for ett kontaktpunkt i kommunen, som innbyggerne kan ta kontakt med når de har behov for informasjon om boligspørsmål. I dag vet ikke innbyggerne hvor de skal ta kontakt.
• Etablere tverrfaglig forum for bolig og nærmiljøspørsmål. Mange brukere har gitt innspill på at det er nødvendig at de ulike etatene i kommunen samarbeider, for at de skal få et helhetlig boligsosialt tilbud.
• Utrede muligheten for at ungdommer kan få leie i samme boligkompleks som eldre bor i, og bidra til felles nytte (nærmere omtalt under «suksessfaktorer»).

Gjennomføring
Kommunen startet arbeidet med boligplanen høsten 2021.

Organisering
Formannskapet var politisk styringsgruppe for boligplanen, mens kommunalsjef for samfunn og teknikk var prosjekteier.

Arbeidsoppgavene ble fordelt mellom medlemmene i prosjektgruppen, som besto av ledere og fagpersoner fra flere av kommunens enheter. Dette omfattet blant annet næring, plan og utvikling, forskning, utvikling og innovasjon samt eiendomsdrift. I tillegg deltok folkehelsekoordinator og ledere/fagfolk fra helse- og omsorgsenhetene i kommunen.

Rådgiver Asbjørn Horn ledet prosjektet.

Prosess
I løpet av planarbeidet hadde prosjektet tre workshops:

Workshop 1 (oppstartsmøte)
Målgruppe: administrasjonen i kommunen.
Tema: Utfordringer i kommunen på boligfeltet, og form og innhold for boligplanen

Prosjektgruppen startet med å definere utfordringer, strategier og tiltak. Noen av medlemmene i arbeidsgruppen fikk for eksempel ansvaret for å samle inn data, andre jobbet med brukerinvolvering.

Kunnskapsgrunnlaget omfattet blant annet oversikt over:

• Generell boligutvikling (1995-2050)
• Befolkningsutvikling, herunder utvikling i alderssammensetning (1995-2050)
• Innbyggertall fordelt på skolekrets
• Igangsatte, fullførte boliger og eksisterende boligmasse (2012-2021)
• Boligreserver
• Boligbygging (trender og volum)
• Skolekapasitet
• Bruk av Husbankens virkemidler, blant annet bostøtte og startlån
• Bosetting av flyktninger

Workshop 2:
Målgruppe: administrasjonen i kommunen.
Tema: Definere nærmere utfordringer, strategier og tiltak

Workshop 3:
Målgruppe: Formannskapet i kommunen, boligstiftelsene, utbyggere, Husbanken og Statsforvalteren
Tema: Informasjonsdeling og prosess for å finne ut om prosjektet hadde truffet med strategier og tiltak.

Kommunen var opptatt å få til en god brukermedvirkning. Prosjektgruppen hadde derfor egne møter med:

• Eldrerådet
• Rådet for personer med funksjonsnedsettelser
• Ungdommens kommunestyre i Vestvågøy
• Vestvågøy boligstiftelse og Stamsund boligstiftelse

I tillegg ga mange enheter i kommunen innspill til boligplanen. Det omfatter blant annet barnevern, flyktningeenheten, NAV, psykisk helse og rus, lege, forskning, næring, - plan, - og utvikling, prosjekt og infrastruktur, og eiendom. 

Boligplan 2024-2035
Arbeidet munnet ut i en temaplan for bolig, som inneholder tre målområder:

• Generell boligutvikling.
  Målet er å stimulere til boligbygging tilpasset innbyggernes behov
• Boligsosiale forhold.
  Målet er at flere vanskeligstilte i boligmarkedet skal gis flere valgmuligheter til å bosettes i egnet bolig, med tjenester etter behov
• Gjennom å ta grep på organisering og samarbeid skal kommunen styrke sin rolle som premissgiver og tilrettelegger for boligutviklingen i Vestvågøy

Hvert målområde har en handlingsdel med en rekke strategier og tiltak.

Suksessfaktorer
Ved å ta ulike brukergrupper med på råd fikk kommunen innsikt i forhold som de ellers ikke ville ha fått.

Blant innspillene, som overrasket mest, var ett som kom fra Ungdommens kommunestyre, der de ønsket at kommunen så nærmere på om unge og eldre kunne leie i samme boligkompleks. I et slikt boligkompleks kunne unge og eldre bidra til felles nytte. For eksempel kunne ungdommen måke snø og handle for de eldre, og i retur håpet ungdommen på å få et trygt og rolig nabolag og kanskje til og med få barnevakt.

Ett annet viktig innspill kom fra eldrerådet og rådet for personer med funksjonsnedsettelse. De ønsker bedre tilgang til informasjon, og bedre mulighet for å snakke med fagfolk.  Videre opplever de tilgangen til informasjon som fragmentert, og det er uklart hvem de skal kontakte.

Utfordringer og erfaringer
Kommunen erfarte at det var ressurskrevende å involvere mange aktører, og måtte hele tiden gjøre avveininger av hvem og hvor mange den skulle involvere. For mange involverte aktører gjorde dette det vanskelig å gjennomføre planarbeidet.

I arbeidet med planen ble ansatte innenfor psykisk helse og rus involvert. I ettertid ser prosjektgruppen at den også skulle ha involvert brukerne av disse tjenestene, ettersom det er denne gruppen som har størst behov for tilpassete boliger. Informasjonen fra disse ville ha vært et viktig supplement til informasjonen fra ansatte på fagfeltet.

En stor utfordring i kommunen er at unge flytter ut når de er ferdige med videregående skole. For kommunen ville det ha vært interessant og nyttig å høre hva ungdommen mener skal til for at de skal bli værende i kommunen.

Les boligplanen her.