Tilskudd til kompetanseutvikling i Voksenopplæringen 2025

Søknadsberettigede sender søknad i dette skjemaet innen 15. februar.

Formål

Satsingen på etterutdanningstiltak for lærere og ledere i voksenopplæringssektoren inngår i flere store reformer i kunnskapssektoren som Kompetansereformen Lære hele livet, Fullføringsreformen og Regionsreformen hvor fylkeskommunen får nye oppgaver knyttet til
regionalt kompetanse- og kvalifiseringsarbeid i regionen. Formålet med å stille midler til rådighet til kompetansehevingstiltak for ledere og lærere som underviser voksne er å bidra til at opplæringstilbudene holder en høy kvalitet og er i kontinuerlig utvikling i tråd med læreplaner i norsk og samfunnskunnskap, intensjonene i Fagfornyelsen, samt innføring av modulstrukturert opplæring for voksne.

Kompetanseutviklingstiltakene skal bidra til at kommuner og fylkeskommuner gjennomfører kollektiv kompetanseutvikling basert på lokale behov i voksenopplæringsfeltet. Tilskuddsmidlene skal dekke utgiftene til kompetanseutviklingstiltakene for lærere og ledere i henholdsvis opplæring i norsk og samfunnskunnskap, grunnskoleopplæring/forberedende og videregående opplæring for voksne.

Målgruppe

Målgruppen for tilskuddet er ledere og lærere som gir opplæring etter den nye opplæringslovens kapittel 5 §18 og/eller etter integreringsloven og/eller introduksjonsloven. Når det gjelder opplæring for voksne etter opplæringsloven, kan midlene ses i sammenheng med midler som
kommer via Utdanningsdirektoratets desentraliserte ordning for lokal kompetanseutvikling.

Desentralisert kompetanseutvikling

Intensjonen med desentralisert kompetanseutvikling er å legge til rette for kompetanseutvikling tilpasset voksenopplæringsfeltets behov i regionen. Modellen inngår i oppdraget om å medvirke til regionreformen, og intensjonen er å bidra til oppbygging av gode og tilpassede regionale etter- og videreutdanningstilbud (EVU-tilbud) gjennom samarbeid med universitets- og høyskolesektoren (UH).

Modellen skal legge til rette for lokalt utviklingsarbeid. Med dette mener vi kollektiv læring gjennom en kombinasjon av teoretisk/forskningsbasert kompetanseheving og praktisk utprøving og erfaringsdeling lokalt. Det kan også arrangeres fellessamling på fylkesnivå som opplæringsstedene så jobber videre med lokalt. Sentralt i modellen er samarbeidet mellom opplæringsstedene og UH, hvor begge parter deltar aktivt i læring og utvikling.

I lokal kompetanseutvikling er det skoleledelsens oppgave å legge forholdene til rette for læring i personalet, og å sørge for at kunnskapen blir en del av skolen som organisasjon. Dette betyr at det er viktig å undersøke hva skolens utviklingsbehov er, og deretter legge en plan for kompetansehevingen forankret hos de ansattes representanter. Prosessen med å definere utviklingsområder er et samspill mellom ledelse, personale og UH.

HK-dir utvikler støtte- og veiledningsressurser til bruk i lokalt utviklingsarbeid ved opplæringsstedene. Ressursene er utviklet med tanke på opplæring etter både integreringsloven og opplæringsloven.

Rammer for tiltakene

Kompetansetiltakene må ta utgangspunkt i lokale kompetansebehov knyttet til faglig og pedagogisk utvikling av opplæringen etter de aktuelle læreplanene; henholdsvis læreplanene i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere og modulstrukturerte læreplaner i FOV/VOV.

Kriterier

• kompetanseheving for ledere i skolebasert utviklingsarbeid
• lokalt læreplanarbeid knyttet til innføring av modulstrukturert opplæring.
  
  • arbeidsmåter i opplæringen som bidrar til et mer fleksibelt, effektivt og individuelt tilpasset opplæringstilbud i tråd med intensjonene i lov, forskrift og læreplaner
  • parallell og integrert opplæring i fag og språk, og språkopplæring
    knyttet til en yrkeskontekst
  • vurdering for læring i et modulstrukturert opplæringsløp
    realkompetansevurdering
• lokalt læreplanarbeid knyttet til læreplaner i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere etter integreringsloven/introduksjonsloven.
  
  • arbeidsmåter i opplæringen, med særlig vekt på digitale og fleksible
  • arbeidsmåter, som for eksempel nasjonalt digitalt norskopplæringstilbud, som
    bidrar til at innvandrere tidlig integreres i det norske samfunnet og blir
    økonomisk selvstendige
  • kartlegging for innplassering og fastsettelse av norskmål i henhold til
    integreringsloven
• kompetanseutvikling for å sikre et godt læringsmiljø, slik som forebygging av mobbing og trakassering, inkludert utslag av negativ sosial kontroll.