Kommunane kan bli betre i å fremje barn og unges psykiske helse

– Dei største utfordringane til barn og unge i fylket er utanforskap og einsemd, sosial ulikskap og det å bu i ein heim med vedvarande låginntekt, krevjande psykososialt skolemiljø og ufrivillig skolefråvær, fortel seniorrådgivar Aase Dyrset hos Statsforvaltaren i Møre og Romsdal.

Rom for forbetring

Dyrset har leia eit tilsyn som er gjennomført i alle kommunane i fylket. Tema har vore kommunane sitt systematiske folkehelsearbeid for å fremje barn og unge si psykiske helse. Alle statsforvaltarane i landet har gjennomført same tilsyn.

– Den nasjonale rapporten viser, som hos oss, at det er rom for forbetring. Mange kommunar manglar ein raud tråd i arbeidet, trass i stor merksemd på temaet, seier Dyrset.

Les den nasjonale rapporten hos Statens helsetilsyn: Mangler en rød tråd i arbeidet med barn og unges psykiske helse | Losen

Har undersøkt systematisk arbeid

Statsforvaltarane har undersøkt om kommunane har ei oppdatert oversikt over helsetilstanden til barn og unge. Det er også undersøkt om kunnskapen i oversikta blir brukt inn i kommunane sitt planarbeid og om det blir følgt opp med relevante tiltak, og evaluert.

Alle rapportane frå tilsynet kan du lese på nettsida til Statens helsetilsyn: Folkehelsearbeidet til kommunen for å fremje god psykisk helse hos barn og unge | Helsetilsynet

Har oversikt og tiltak, men evaluerer ikkje

To kommunar i fylket manglar ei folkehelseoversikt, som det er krav om at alle kommunar skal ha.

– Sjølv om dei fleste har oversikta er det berre åtte kommunar som har brukt oversikta til å  identifisere faktorar som kan påverke den psykiske helsa til barn og unge, fortel Dyrset.

Nesten alle kommunane drøftar barn og unge sine oppvekst- og levekårsforhold i eigne planar.

– Dei fleste kommunane har tiltak på dei områda som dei meiner er viktigast å ta tak i. Men, ikkje alle byggjer tiltaka på hovudutfordringane som er identifisert i oversiktsdokumentet til kommunen.

Berre 9 av 27 av kommunane i fylket evaluerer det systematiske folkehelsearbeidet sitt, og berre åtte  av fylket sine kommunar har internkontroll med at dei følgjer folkehelselova i praksis.

Opplever at dei blir høyrt

Dei fleste av kommunane svarar at dei let barn og unge medverke i planarbeid.

– Vi møtte svært engasjerte ungdomsråd i kommunane, og fekk eit klart inntrykk av at barn og unge opplever at dei blir høyrt og teke med på råd i saker som gjeld dei, seier Dyrset.

Oppmodar til samarbeid

– I tilsynet oppmoda vi kommunane til å arbeide saman på tvers av sektorar og fag. Sjølv om tilsynet er ferdig, vonar både Helsetilsynet og Statsforvaltaren at kommunane held fram med eit slikt samarbeid i folkehelsearbeidet. Alt kommunane gjer skal dei vurdere opp mot korleis det verkar inn på folkehelsa, seier Dyrset.  

– Tilsynet er avslutta. Men vi oppmodar kommunane til å bli betre på å evaluere arbeidet sitt, og til stadig å spørje seg sjølv: «Kva skal til for å vi skal arbeide betre og meir treffsikkert med folkehelsearbeidet retta mot barn og unge sin psykiske helse?»