Ulike formål kan gi ulike konklusjoner

Denne teksten vart til i eit samarbeid mellom ulike statsforvaltarembete, og er difor skriven på bokmål.

I saker som er klaget inn både til NPE og statsforvalteren lurer noen på hvorfor de kan få medhold av NPE, mens statsforvalteren kan konkludere med at helselovgivningen ikke er brutt. Forskjellen er først og fremst at NPE vurderer den direkte årsaken til en pasientskade samt eventuell økonomisk kompensasjon, mens statsforvalterens oppgave er å bidra til at befolkningen skal få gode og trygge helsetjenester.

Statsforvalterens arbeid og utvikling de siste årene

Statsforvalterens formål er å fremme pasientsikkerheten og kvaliteten i helsetjenestene gjennom læring og forbedring. Tidligere handlet tilsyn mer om å identifisere feil ved behandling utført av det enkelte helsepersonellet og plassere ansvar. Nå jobber statsforvalteren i større grad med forebyggende arbeid og rådgivning. Vi gjør fremdeles forsvarlighetsvurderinger i enkeltsaker, men peker da ofte på ledelsens ansvar ved eventuell svikt. Ellers evaluerer vi virksomhetens egen kvalitetsforbedring og ledelse, og følger opp forbedringsarbeidet. Pasienter og pårørende har fremdeles rett til å uttale seg og få innsyn i saker som berører dem, og deres opplevelser bør være en del av kvalitetsforbedringsarbeidet.

Bakgrunnen for NPE-ordningen

NPE ble opprettet for å sikre at pasienter ikke må bære det økonomiske tapet selv ved en pasientskade. For å få erstatning må det foreligge en skade etter svikt ved behandling, som fører til et økonomisk tap. Noen pasienter kan også få erstatning på mer objektivt grunnlag, for eksempel ved infeksjoner påført i sykehus, eller ved særlig store og uventede skader.

Hva skiller statsforvalteren fra NPE?

Statsforvalterens tilsynsarbeid har som mål å forbedre pasientsikkerhet og kvaliteten i helsetjenesten. Vi vurderer saker ofte fra et systemperspektiv, det vil si virksomhetens organisering, forbedringsarbeid og ledelsesansvar. Læring av feil for å unngå at lignende hendelser skjer igjen, er sentralt. Statsforvalteren prioriterer også forbedring i de områdene av helsetjenesten der det er avdekket en høy risiko for svikt. NPE har ikke som formål å plassere ansvar når noe har gått galt, og begrepet “svikt” har derfor et annet innhold hos NPE enn hos statsforvalteren.

Forskjellen mellom avgjørelsene til statsforvalteren og NPE har blitt mer markert de siste årene. Dette er fordi statsforvalterens tilsyn nå fokuserer mer på systemperspektivet og tjenestenes kvalitetsarbeid, framfor å kun vurdere forsvarlighet.