Beredskapstilsyn 2023

Kommunenes beredskap bør forbedres

Alle kommuner har ansvar for å kunne ivareta befolkningens sikkerhet og trygghet ved uønskede hendelser. Kommunene skal kunne opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner og fortsatt kunne yte blant annet nødvendige helsetjenester.

Statsforvalteren har gjennomført beredskapstilsyn i 5 av fylkets 23 kommuner i 2023. Tilsynene gjennomføres som fellestilsyn med deltakelse fra Beredskapsstaben og Helse- og omsorgsavdelingen hos Statsforvalteren. Øvingsscenarioer inngikk som en del av tilsynsdagen, og tilsynet hadde et særlig fokus på beredskap innen miljørettet helsevern og sosialtjenestene.

Et gjennomgående funn i beredskapstilsynene er at tiltakene fra den helhetlige risiko- og sårbarhetsanalysen må følges bedre opp. Det er behov for bedre samarbeid og samordning internt i kommunene og ut mot samarbeidende aktører for å kunne forebygge og håndtere kriser bedre. 

-Samfunnet vårt blir stadig mer komplekst og teknologiavhengig. Samtidig opplever vi både en endret sikkerhetspolitisk situasjon og konsekvensene av klimaendringer. Dette krever både gjensidig prioritering og samarbeid blant alle med en rolle i arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap, sier fylkesberedskapssjef Ingvild Aartun. 

Kommunal beredskapsplikt

Kommunene har i all hovedsak det lov- og forskriftsfestede planverket på plass. Kommunene har et bra utgangspunkt for å kunne håndtere beredskapssituasjoner og kriser, men manglende plan for og gjennomføring av øvelser og kompetansetiltak, samt evaluering etter øvelser og hendelser er områder som bør følges bedre opp.

Helse- og sosialberedskap

Planverket på helseområdet er i all hovedsak på plass i kommunene, men det er behov for bedre samordning opp mot beredskapsplanverket til sykehusene. Andre utfordringer er gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser nedover i de forskjellige helsevirksomhetene, samt oppdatering av planverket.

Planverket og eierskapet til miljørettet helsevern er jevnt over mangelfullt, og beredskapsplanen for miljørettet helsevern omfatter i for liten grad mulige store hendelser med utslipp til miljøet som kan påvirke menneskers helse. Samarbeidet med teknisk sektor og brannvesen om risikovurderinger og planverk mangler i stor grad.

NAV-kontorene har sterkt fokus på egenberedskap for å håndtere vold og trusler, men planverket omtaler i liten grad roller og oppgaver ved større beredskapshendelser som rammer kommunene.
Lov om helsemessig og sosial beredskap er ikke tilstrekkelig tilpasset hvordan NAV er organisert, og dette kan medvirke til at planverket ikke er dekkende.

Manglende samordning

Tilsynene har vist at det er en generell utfordring med utarbeidelse av gode risikovurderinger og beredskapsplaner jo mer disse avhenger av samarbeid og samordning med andre. Et godt tiltak kan være lovfesting av kommunale beredskapsråd slik Totalberedskapskommisjonen foreslår.

Store kvalitetsforskjeller

Samtidig som det er noen gjennomgående mangler og svakheter i kommunenes beredskapsarbeid, så viser tilsynene i 2023, som ved tidligere års tilsyn, at det samtidig er store kvalitetsforskjeller. Lederforankring og engasjement, avsatte ressurser til den løpende koordineringen av arbeidet og grad av samarbeid med andre kommuner fremstår som viktige forklaringer på forskjellene.

For den som ønsker å lese tilsynsrapportene fra hver enkelt kommune så kan disse hentes fra den nasjonale Tilsynskalenderen