Forurensning fra midlertidig anleggsvirksomhet
Midlertidig anleggsvirksomhet trenger normalt ikke tillatelse etter forurensningsloven. Loven åpner for at vanlig forurensning fra midlertidig anleggsvirksomhet er tillatt. Som utbygger/tiltakshaver har du likevel ansvar for å sikre at sjø og vassdrag ikke blir skadelidende av anleggsarbeidet. Det er hovedsakelig større infrastrukturprosjekter og tunelldriving som utløser behov for tillatelse etter forurensningsloven.
Forurensningsfare, hvordan påvirker det miljøet?
Midlertidig anleggsvirksomhet kan medføre betydelig skade på miljøet der store mengder partikler/slam og en rekke andre forurensningskomponenter finner veien til sjø og vassdrag. Partiklene kan være svært skadelig for blant annet fisk og bunndyr. Anleggsvann vil også typisk kunne ha høy pH og innhold av miljøgifter, tungmetaller og nitrogenforbindelser som kan føre til miljøskade.
Regelverk
Midlertidig anleggsarbeid faller inn under en unntaksbestemmelse i forurensningsloven. Etter forurensningsloven § 8 første ledd punkt 3, er vanlig forurensning fra midlertidig anleggsvirksomhet tillatt uten en særskilt tillatelse etter forurensningsloven § 11.
Bygge- og anleggsvirksomhet kan anses som midlertidig anleggsvirksomhet dersom driftsperioden er på maksimalt ca. 2-3 år. Arbeid innenfor denne tidsrammen er lovlig så sant forurensningen ikke medfører uakseptable skadevirkninger på sjø og vassdrag. Dersom arbeidene medfører en forurensning utover hva som kan anses som vanlig, og som kan medføre uakseptabel forurensning, vil det kreves en tillatelse etter forurensningsloven § 11. Dette må vurderes i den enkelte sak i lys av art, omfang og virkning.
Det er tiltakshaver som er ansvarlig for å sikre at utslipp fra anleggsarbeid ikke fører til uakseptabel skade på sjø og vassdrag, og det skal alltid gjøres en miljørisikovurdering av om tiltaket fører til behov for å søke Statsforvalteren om tillatelse.
Myndighet
Statsforvalteren er forurensningsmyndighet for midlertidig anleggsvirksomhet. Myndigheten knytter seg til forurensning fra selve anleggsvirksomheten, og omfatter ikke permanent disponering av jord- og steinmasser. Statsforvalteren behandler også søknader om tillatelse etter forurensningsloven § 11 til mellomlagring og behandling av masser i forbindelse med anleggsvirksomhet.
Når er det behov for tillatelse fra Statsforvalteren?
En miljørisikovurdering danner grunnlaget for vurderingen av om det er behov for tillatelse. Anleggsvirksomhet vil kunne kreve en tillatelse etter forurensingsloven § 11 dersom tiltaket varer utover hva som anses som midlertidig og/eller at det medfører forurensning utover hva som anses som akseptabelt. Dersom anleggsarbeidene kan medføre irreversible ødeleggelser av ytre miljø, vil det alltid kreves en tillatelse etter forurensningsloven.
Det er først og fremst store prosjekter, som bygging av vei og jernbane samt tunneldriving, som utløser behov for tillatelse. Ved store prosjekter, der tiltakshaver er usikker på om arbeidet faller inn under unntaksbestemmelsen i forurensningsloven, skal Statsforvalteren kontaktes for en vurdering av om det er behov for tillatelse etter forurensningsloven.
Miljørisikovurdering
I en miljørisikoanalyse skal man skaffe grundig oversikt over alle mulige aktiviteter eller hendelser som kan føre til forurensning eller miljøskade.
I miljørisikovurderingen må forurensningene vurderes i størrelse og type og ses i sammenheng med sjø og/eller vassdragets sårbarhet. Miljørisikovurderingen skal også gi en kvalitativ oversikt over forurensende stoffer i anleggsvannet. På bakgrunn av en miljørisikovurdering utarbeides det et miljøoppfølgingsprogram som beskriver hvilke tiltak som skal iverksettes for å redusere forurensning av sjø, vassdrag og grunn. Hvor omfattende et slikt arbeid må være avhenger av utslippets størrelse og faren for forurensning.
Annet relevant regelverk
Disponering av overskuddsmasser
I forbindelse med samferdselsutbygging og andre anleggsarbeider kan det oppstå store mengder overskuddsmasser. Overskuddsmasser er som hovedregel å anse som næringsavfall, jf. forurensningsloven §§ 27 første ledd og 27a annet ledd. Ifølge forurensningsloven § 32 første ledd skal næringsavfall leveres til lovlig avfallsanlegg eller gjenvinnes. Miljødirektoratet kan i særlige tilfeller gi unntak fra dette kravet. Miljødirektoratet er myndighet for permanent disponering av jord- og steinmasser.
Dersom bruk av overskuddsmasser skal kunne regnes som gjenvinning, må følgende tre kriterier være oppfylt:
- tiltaket er planlagt gjennomført uavhengig av tilgang på overskuddsmasser;
- mengden overskuddsmasser som brukes, står i forhold til behovet;
- overskuddsmassene har egenskaper som gjør dem egnet til formålet.
Dersom massene er forurenset, legger dette restriksjoner for bruken. Miljødirektoratet er myndighet for disponeringer av forurensede masser på land med unntak av midlertidig massedeponering.
Mer informasjon om disponering av jord og steinmasser kan du les om på hjemmesiden til Miljødirektoratet.
Tiltak i vassdrag
Tiltak i og langs vassdrag som kan ha betydning for leve- og produksjonsområde for fisk og/eller andre ferskvannsorganismer krever i de fleste tilfelle løyve etter forskrift om fysiske tiltak i vassdrag (lovdata).
Mer informasjon om "Forskrift om fysiske tiltak i vassdrag" kan du les om på vår hjemmeside.
Terrenginngrep i forurenset grunn
Ved terrenginngrep i forurenset grunn må det utarbeides en tiltaksplan i henhold til forurensningsforskriften kapittel 2. Tiltaksplanen skal godkjennes av kommunen som kan stille krav til anleggsvannet i disse sakene. Håndtering av forurenset anleggsvann skal derfor være med i tiltaksplaner for forurenset grunn.
Påslipp til kommunalt ledningsnett
For påslipp til overvannsnett og/eller avløpsnett må det innhentes tillatelse fra kommunen for bruk av det offentlige ledningsnettet. Som ledningseier og eier av renseanlegg kan kommunen stille krav for å beskytte ledningsnett og renseanlegg, jf. forurensningsforskriften kapittel 15 A.
Kontakt oss
Fagsjef Forurensning:
Siv Hege Wang Grøvo
Telefon 33 37 23 18
E-post
sfvtpost@statsforvalteren.no
All kontakt på e-post blir behandlet etter samme prosedyre, og blir lagt inn i postjournalen. Ved spørsmål angående en spesifikk sak, ber vi om at du oppgir saksnummer.
Gjelder saken personsensitive opplysninger, kan du òg sende sikker melding