Skogskader

Skadesituasjonen nå

På forsommeren i år, 2024, har det vært store forekomster av stor granbarkbille lokalt enkelte steder i Telemark. De områdene som fikk mye vindfelling i stormen 21. november 2021, er utsatt for billeskader. Statistikken tilsier at mengden med granbarkbiller er størst den tredje vekstsesongen etter en hendelse som svekker trærne, og det ser ut til å stemme for de områdene som ble rammet av stormen. Skogeiere i disse områdene, må ut i skogen sin og se etter barkbilleangrep. Grønn, frisk granskog rundt skog med billeangrep, bør vurderes hogd for å redde verdier.

Tørkesommeren 2018 var en stor påkjenning for granskogen, særlig i Vestfold og sør i Telemark. Etter 2018 har mye granskog dødd på grunn av tørken direkte, eller på grunn av angrep av stor granbarkbille. Det tar tid for gran å bli helt restituert etter tørke eller annen skade. Siden 2018 har vi både hatt en tørr vekstsesong i 2022 og forsommertørke i 2023. I tillegg har det vært rik blomstring og frøsetting på gran i 2019, 2021 og nå i 2024. Alt dette kan svekke grantrærnes vekst og motstandsevne. Det er derfor god grunn til å følge med på helsetilstanden i skogen.

Alle som observerer skogskader, kan melde disse på siden Skogskader.no, som driftes av Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).

God skoghygiene reduserer risiko for skader

Skoghygiene er et gammelt begrep som innebærer skjøtsel/stell av skog der formålet er å forebygge skogskader i form av angrep av insekter og sopp i produksjonsskog. God skoghygiene innebærer at skadet skog ryddes opp i og at hogstmoden skog avvirkes før den blir utsatt for skader.

Aktuelle skoghygienetiltak er blant annet at vindfelte trær tas ut av skogen. Stubbebehandling med soppmiddel ved sluttavvirkning og tynningshogst kan forebygge råteskader.

Når det er risiko for sverming av skadeinsekter i et område, må det gjøres tiltak for å forebygge skader. Ved tømmerdrift før og under svermeperioden, må ferskt virke som ikke skal omsettes, som bult og grove topper, gjøres uegnet som ynglemateriale, for eksempel gjennom barking. Hvis det er risiko for sverming av skadeinsekter, skal avstandsregulering i granskog gjennomføres etter at svermeperioden for skadeinsekter er avsluttet.

Det er en generell regel at bartrevirke skal transporteres ut fra skogen før insekter som kan gjøre skade på skogen klekkes. For gran er regelen at virke hogd før 1. juli skal transporteres ut før 15. juli. For furu skal virke som er hogd før 1. juni transporteres ut før 1. juli. Gran som blir hogd i juli og furu som blir hogd i juni skal transporteres bort innen 4 uker.

Ansvarsfordeling ved skogskader

Skogeier er ansvarlig for at skogtiltak blir gjennomført på en slik måte at det ikke oppstår fare for insektskader eller andre skogskader og forebygging. I mange tilfeller er skogeier avhengig av samarbeid med tømmerkjøper eller andre entreprenører for å gjennomføre tiltak i skogen og sørge for at hensyn til skoghygiene blir ivaretatt.

Tiltak mot skader i skog er omtalt i forskrift om berekraftig skogbruk §§ 9-14.

Kommunen skal overvåke skogen med tanke på skogskader. Ti av kommunene i Vestfold og Telemark er med i barkbilleovervåkingen i regi av NIBIO, et overvåkingsprogram som har vært i systematisk drift siden 1979.

Dersom det er nødvendig for å hindre omfattende skogskader, kan kommunen pålegge skogeier å gjennomføre hogst, uttransport, behandling av virke eller andre tiltak.

Bruk av skogfond til å forebygge skader

Midler fra skogfondet kan brukes til å dekke kostnader for tiltak som har til hensikt å forebygge og redusere risiko for skogskader.

Et aktuelt tiltak for å forebygge skader forårsaket av stor granbarkbille er å ta ut skog som i større omfang er skadd av vindfelling, snøbrekk, tørke eller annet, før den skadde skogen i stor grad blir yngleplass for barkbillene.

Andre aktuelle tiltak for å begrense og om mulig hindre vesentlige skader på skog kan være stubbebehandling mot skogråte og andre soppskader og tiltak mot andre barkbiller og skadeinsekter.

Ved opprydding og uttak av skadd skog som gir inntekt i form av en virkesverdi, er det bare underskuddet som kan dekkes med skogfond.