Skolefravær - fra bekymring til handling

Vi så elever som ikke hadde vært på skolen på flere måneder, og noen av dem hadde vært fraværende gjennom store deler av ungdomsskolen. Det er alvorlig for elevene og familiene, og også for samfunnet.

Stor bekymring

Etter å ha behandlet disse sakene, sitter vi igjen med en stor bekymring for hvor mange barn som har høyt skolefravær, arbeid som startet for sent og tiltak som ikke har virket. Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet. Sikkerhetsnettet, når retten ikke oppfylles, må virke bedre enn det gjør i en del tilfeller.

Seks anbefalinger

Vi vil gi seks anbefalinger om hva som bør gjøres i disse sakene. Disse er basert på regelverket og våre erfaringer.

1. Kommunen må ha et system for å følge opp skolefravær

Fra høsten 2024 fikk kommunen en lovfestet oppfølgingsplikt. Den gjelder fra første dag med fravær. Skolen må ha gode rutiner og system for registering av fravær, avdekking av fraværsmønster og samarbeid med hjemmet. Foresatte kan spørre skolen om hvordan fravær blir fulgt opp på deres skole og for deres barn. Innholdet i plikten må i det enkelte tilfellet ses i sammenheng med årsaken til fraværet, og hvor langvarig og hyppig fraværet er. Det er viktig at skolen tilpasser oppfølgingen til hver enkelt elev.

2. Skolen bør se skolefravær og skolemiljø i sammenheng

Vi ser at elever som ikke har det trygt og godt på skolen, ofte ikke vil på skolen. Dette kan skyldes mobbing og andre krenkelser, utrygge relasjoner, men også dårlige klassemiljø. I mange tilfeller vil derfor også skolens aktivitetsplikt i skolemiljøsaker være utløst. Fraværet kan være et symptom på et utrygt skolemiljø. Skolen må ha kompetanse til å se dette. Aktivitetsplikten gir systematikk til arbeidet.

Flere elever har i samtaler med oss fortalt at terskelen for å komme tilbake til skolen etter langt fravær er svært høy. Derfor er det ofte nødvendig med tiltak som å gjøre elevene trygge, inkludere dem og å bygge gode relasjoner.

3. Skolen må gjøre nødvendige undersøkelser i saken

Undersøkelsene må være brede, grundige og starte tidlig. Det er viktig at skolen undersøker og kartlegger hele det komplekse bildet for hver elev, slik at det kan settes inn rett tiltak så tidlig som mulig. Det er også svært viktig å involvere elevene og de foresatte, de sitter på sentral informasjon. I noen tilfeller kan det være nødvendig å innhente ekstern kompetanse, som for eksempel PP-tjenesten og/eller nærværsteam, for å gjennomføre de nødvendige undersøkelsene.

4. Skolen må lage en aktivitetsplan med egnede tiltak

Dersom skolefraværet har sammenheng med om eleven har det trygt og godt på skolen, skal skolen lage en skriftlig plan med tiltak snarest. Denne planen er et viktig verktøy for skolen og kan gi systematikk og forutsigbarhet i arbeidet. Her skal skolen bl.a. skrive hvem som skal gjøre hva og når. Vår erfaring er at det er nødvendig med tiltak rettet mot eleven og klassemiljøet og tiltak på skolenivå. Ofte må det også være tiltak på kort og lang sikt.

5. Vurder om annen hjelp er nødvendig

Vi ser at noen ganger kan det også være nødvendig med vedtak om individuelt tilrettelagt opplæring fordi det er manglende tilrettelegging av opplæring som er årsaken til fraværet, eller at fraværet gjør at eleven ikke har et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Dette må vurderes konkret. Her må skolen vurdere å sende en henvisning til PP-tjenesten. Vår erfaring er at mange skoler venter for lenge med dette. Her vil vi understreke at foresatte kan be om en sakkyndig vurdering.

6. Invester i et godt skole-hjem samarbeid

Samarbeid mellom skolen og foreldrene er helt avgjørende for å lykkes i fraværssaker. Som den profesjonelle part, bør skolen ta initiativ til samarbeid med foreldrene raskt når de er bekymret og ta foreldre på alvor.

Om elever og foresatte opplever å ikke få hjelp fra skolen, kan dere kontakte Statsforvalteren for veiledning eller melde en skolemiljøsak dersom eleven ikke har det trygt og godt på skolen.