Rein på innmark

Innenfor det samiske reinbeiteområde har reindriften rett til å beite med rein i all utmark. Det finnes likevel noen unntak, og reinen har i utgangspunktet ikke beiterett på innmark.

Om du oppdager rein på innmark eller utenfor lovlig beiteområde, skal det varsles direkte til det aktuelle reinbeitedistriktet.

Det heter også av reindriftslovens paragraf 28 at reinen, så langt det er mulig, skal hindres fra å gjøre skade eller komme utenfor det området den ikke har rett til å være.

Dersom det er behov for å varsle om rein utenfor reinbeiteområdene eller rein som har kommet på innmark, bør disse rutinene følges:

1. Ta kontakt med leder for reinbeitedistriktet. Varselet bør fortrinnsvis skje via telefon/SMS slik at det kan dokumenteres. Gjeting av rein vil da skje mest mulig effektivt. Oppgi hvor reinen er, antall og tidspunkt.
   Disse skal du kontakte i Troms reinbeitedistrikt.
   Disse skal du kontakte i Øst-Finnmark reinbeitedistrikt.
   Disse skal du kontakte i Vest-Finnmark reinbeitedistrikt.
2. Dersom du ikke oppnår kontakt med det aktuelle reinbeitedistriktet og situasjonen er prekær, kan Statsforvalteren kontaktes (det kan ikke forventes svar utenom arbeidstid). Følgende epostadresse skal benyttes: sftfpost@statsforvalteren.no. Bruk innmeldingsskjemaet i høyre marg.
3. Det er ikke hensiktsmessig å kontakte Statsforvalteren hver gang du observerer rein på ulovlig område. Reinbeitedistriktet skal alltid kontaktes først. Du kan eventuelt samle observasjonene over en periode og sende til sftfpost@statsforvalteren.no. All varsling må skje skriftlig til saksbehandler.

Reinbeitedistriktet vil forsøke å drive reinen til område med beiterett så snart det er mulig.

I enkelte perioder kan umiddelbar aksjon fra reindrifta være krevende på grunn av andre akutte gjøremål.

Skillet mellom utmark og innmark

Det er forskjell på innmark og utmark, og i reindriftsloven paragraf 19 som beskriver reindriftens beiterett, heter det:

«Retten til å utøve reindrift gir rett til å la reinen beite i fjellet og annen utmarksstrekning, herunder også tidligere dyrket mark og slåtteng som ligger for seg selv uten tilknytning til bebodde områder eller dyrkede arealer i drift, dersom de ikke er holdt i hevd og heller ikke er i bruk som kulturbeite, med mindre arealet er inngjerdet med gjerde som freder for rein. […]»

Et område som altså ikke holdes i hevd eller brukes som kulturbeite, vil det regnes som innmark.

Tilskudd til konfliktforebyggende tiltak mellom reindrift og annen part
Det kan søkes om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak for å hindre at rein kommer inn på for eksempel dyrket mark.

Den vanligste formen for tiltak er sperregjerder for rein. Det kan innvilges tilskudd på inntil 90 prosent av kostnadsoverslaget. Mer informasjon om denne ordningen finner du her: Tilskudd til konfliktforebyggende tiltak - Landbruksdirektoratet. Du kan også lese mer i forskriften: Forskrift om tilskudd til konfliktforebyggende tiltak i forholdet mellom reindrift og annen berørt part - Lovdata.

Gjennom Reindriftsavtalen 2023-2024 er det åpnet opp for søknader om tilskudd til vedlikehold av gjerder som får godkjent sluttrapport fra og med 2023. Søknad om tilskudd til vedlikehold kan første gang sendes 5 år etter at sluttrapport er ferdig godkjent.

NIBIO anbefaler innmarksgjerder

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har utført en kunnskapskartlegging av sperregjerder og innmarksgjerder som tiltak for å hindre rein i å komme inn på innmarksarealer. Rapporten gir en totalvurdering av sperregjerder og innmarksgjerder som tiltak for å hindre rein i å trekke inn på dyrka mark, samt konsekvenser av tiltaket for natur, miljø og samfunn.

Begge gjerdeløsninger kan anbefales, avhengig av områdets beskaffenhet. Det anbefales likevel innmarksgjerder, framfor lengre strekk med sperregjerder.

Rapporten finner du her:  Rapport 2023 - Vurdering av gjerdeløsninger for rein