Klage til Statsforvalteren

Som innbygger har du mange rettigheter. Hvis rettighetene dine blir brutt, kan du bruke klageretten din. Dersom kommunen har gjort et vedtak som gjelder dine rettigheter, kan du klage på vedtaket. I noen tilfeller kan det offentlige også avvise å behandle en sak. I slike tilfeller er selve avvisingen av saken et vedtak du kan klage på.

Er du barn eller ungdom og vil klage på barnevernet?

Er du voksen og vil klage på barnevernet?

Vil du klage på et vedtak eller en avgjørelse?

Vil du klage på helse- og omsorgstjenester?

Vil du melde fra om et kritikkverdig forhold?

Har du det ikke trygt og godt på skolen?

Dette gjør statsforvalteren

Er du barn eller ungdom og vil klage på barnevernet?

Barn og ungdom som har kontakt med barnevernet, har rett til å klage. Du kan si din mening om det barnevernet gjør, sånn at det kan bli bedre. Det gjelder uansett om du bor hjemme, i fosterhjem eller på barnevernsinstitusjon. Du kan klage på alt du mener ikke er riktig. Statsforvalteren skal passe på at barnevernet gjør jobben sin, og en av de viktigste oppgavene våre er å følge med på at barnevernet følger lover og regler. Derfor kan du klage til oss! Knappen under er for barn og unge. Voksne som vil klage på barnevernet, må lese litt videre. 

På denne siden kan du lese mer og se eksempler på hva andre barnevernsbarn har klaget på.

Hvis det haster veldig, kan du ringe Alarmtelefonen for barn og unge, tlf. 116 111.

Er du voksen og vil klage på barnevernet?

Vi gir også råd og hjelper alle som tar kontakt med oss: barn, ungdom, besteforeldre, mamma, pappa, fosterforeldre, barnevernstjenesten og barnevernsinstitusjoner. Hvis du er voksen og ønsker å klage på barnevernet, ber vi deg bruke vårt digitale meldingsskjema Melding til Statsforvalteren.

Vil du klage på et vedtak eller en avgjørelse?

Når et offentlig forvaltningsorgan – enten det er kommunen, fylkeskommunen eller en statlig instans – har gjort et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter for én eller flere bestemte personer, kalles avgjørelsen et enkeltvedtak. Retten til å klage på et enkeltvedtak gjelder for personer som er part i saken, men også for andre med rettslig klageinteresse. Det er forvaltningsloven som har regler for hvordan forvaltningsorganer skal behandle saker. Statsforvalteren er klageinstans på en rekke fagområder, men du skal alltid sende klagen til det forvaltningsorganet som har gjort vedtaket. Dette kommer vi tilbake til.

Når et forvaltningsorgan har gjort et vedtak som gjelder deg, er hovedregelen at du blir informert om vedtaket så snart som mulig. Vedtaksbrevet skal ha opplysninger om klageadgang, klagefrist, klageinstans og informasjon om hvilken adresse du skal sende klagen til.

Hva skal med i en klage?

Fristen for å klage er tre uker etter at du ble informert om vedtaket. Når du ønsker å klage, er det viktig at du beskriver hva du vil klage på. Forklar hva som har skjedd, ta med viktige datoer og hva som er gjort i saken. Vær tydelig på hva du ber om, kanskje har du ønsker eller forslag til hva som kan endres i vedtaket. Noen forvaltningsorgan har digitale skjema du kan bruke til å klage. Du kan også sende en klage per post. Hugs at du ikke bør skrive sensitive opplysninger i e-post.

Hvor skal klagen sendes?

Klagen sender du til det forvaltningsorganet som gjorde vedtaket. Det kan for eksempel være kommunen, sykehuset, fastlegen, Pasientreiser eller skattekontoret. Du skal sende klagen dit for at forvaltningsorganet eller instansen skal få mulighet til å gjøre om sin opprinnelige avgjørelse. Dersom forvaltningsorganet ikke endrer vedtaket sitt etter at du har klaget, skal det innklagede forvaltningsorganet raskt oversende klagen til Statsforvalteren.

Vil du klage på helse- og omsorgstjenester?

Dersom du mener at det kan ha skjedd en svikt i helse- og omsorgstjenestene, er det ofte en god start å ta dette opp direkte med virksomheten som har gitt tjenesten. Det kan handle om behandlingen, forsinkelser, mangelfull omsorg, vanskelig kommunikasjon, eller lite informasjon og medvirkning i spørsmål rundt egen helse og behov for tjenester. Hvis du ønsker å gå videre med en sak, kan dette gjøres på flere måter:

• Du kan klage på et vedtak eller en avgjørelse. For at den som har fattet det vedtaket du er uenig i, skal få anledning til å endre sitt standpunkt, skal du sende klagen dit. Dersom du ikke får medhold i klagen din, sendes klagen videre til Statsforvalteren for endelig avgjørelse. Statsforvalterens vedtak er endelig, og den aktuelle helsetjenesten må rette seg etter dette.
• Du kan be Statsforvalteren vurdere om det har skjedd en svikt eller et pliktbrudd, dette kalles også å anmode om tilsyn. Når du bruker det digitale skjemaet vårt, får vi inn opplysningene vi trenger fra deg for å kunne vurdere klagen din.

Klikk her for mer informasjon om hvordan du kan klage på helse- og omsorgstjenester.

Gjelder klagen din vedtak om tvang eller tvangsmedisinering? Du kan lese mer om tvang her.

Vil du melde fra om et kritikkverdig forhold?

Ansatte er ofte de første som oppdager eller får mistanke om lovbrudd eller andre kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. For samfunnet og for arbeidslivet er det viktig å avdekke kritikkverdige forhold.

• Ved intern varsling sier arbeidstakeren ifra til noen internt i virksomheten. Dette kan være til egen leder eller gjennom et internt varslingssystem.
• Ved ekstern varsling sier en arbeidstaker ifra til noen utenfor virksomheten som har mulighet til å rette på forholdet, for eksempel til en offentlig myndighet. 

Reglene om ekstern varsling gjelder også elever, vernepliktige, sivile tjenestepliktige, pasienter i helse- og attføringsinstitusjoner, personer som er utplassert i arbeidslivet og personer som deltar i arbeidsmarkedstiltak. Felles for disse gruppene er at de har tilknytning til arbeidsplassen. Dersom du sender et varsel til Statsforvalteren, og dette er utenfor vårt myndighetsområde, gir vi råd om hva du bør gjøre. Om mulig henviser vi deg til rett myndighet. Andre tilsynsmyndigheter er for eksempel Arbeidstilsynet, Luftfartstilsynet, Mattilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet. 

Du som varsler må være i god tro på at det faktisk foreligger et kritikkverdig forhold, og et varsel kan ikke bygge på grunnløse påstander. Å varsle er noe annet enn å klage på utfallet av en sak.

Les mer om hvordan du melder fra om kritikkverdige forhold.

Har du det ikke trygt og godt på skolen?

Alle barn og unge har rett til et trygt og godt skolemiljø uten krenkelser eller mobbing. Hvis du som elev ikke har det trygt og godt på skolen, skal skolen hjelpe til. Hvis skolen ikke hjelper til, kan du ta kontakt med oss hos Statsforvalteren.

Les mer om hvordan du kan melde fra om mobbing eller dårlig skolemiljø.

Dette gjør Statsforvalteren

Vi sier at Statsforvalteren er en rettssikkerhetsinstans, og vi behandler klagen din så raskt som råd. Saksbehandlingstiden kan variere alt etter hvilken type sak det er og hva som er saksbehandlingstiden hos Statsforvalteren i ditt fylke.

Dersom vi regner med at det vil ta mer enn en måned før du kan få svar fra oss, tar vi kontakt og opplyser om når du kan regne med å få et svar. Mangler det informasjon i klagen fra deg, tar vi også kontakt med deg.