Mange dispensasjoner i strandsonen langs Oslofjorden

Statsforvalteren i Oslo og Viken har i samarbeid med Statsforvalteren i Vestfold og Telemark gjennomført et prosjekt for å få bedre oversikt over kommunenes dispensasjonspraksis i strandsonen langs Oslofjorden.

Vi har gått gjennom alle dispensasjonssøknader som kommunene i våre områder har mottatt, og som de deretter har sendt oss for uttalelse, i perioden 2019-2022. Totalt har vi fått oversendt 2 457 søknader til uttalelse for 3 230 tiltak i denne perioden. Dette er saker som Statsforvalteren har fått tilsendt som fagmyndighet. Vi skal bidra til at nasjonale føringer for strandsonen blir ivaretatt.

– Flere kommuner følger ikke opp de nasjonale føringene om at byggeforbudet i 100-metersbeltet skal praktiseres strengt og at dispensasjoner skal unngås. Gjennomgangen viser at mange kommuner innvilger dispensasjon selv om Statsforvalteren har frarådet dette på grunn av konflikt med byggeforbudet i strandsonen, sier direktør for miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Vestfold og Telemark, Grethe Helgås.

Prosjektet er en oppfølging av Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv, og er støttet økonomisk av Miljødirektoratet.

Mest fritidsbebyggelse

Flertallet av dispensasjonssøknadene har ikke fått merknader fra Statsforvalteren, fordi vi har vurdert at de ikke er i vesentlig konflikt med nasjonale interesser.

For 756 av de 3 230 tiltakene har derimot Statsforvalteren frarådet dispensasjon på grunn av konflikt med byggeforbudet i strandsonen. Kommunene tok Statsforvalterens fraråding til følge i 26 % av tilfellene. Halden, Ås, Nordre Follo og Skien har ikke innvilget noen dispensasjonssøknader som Statsforvalteren har frarådet i denne perioden.

Gjennomgangen viser at kommunene langs Oslofjorden har innvilget dispensasjon i 40 % av tilfellene hvor Statsforvalteren frarådet dispensasjon. Det er verdt å merke seg at enkelte av disse sakene kan ha blitt justert fra de var omsøkt, til de ble vedtatt.

I de resterende 34 % av sakene har vi ikke mottatt kommunens vedtak, og det er dermed vanskelig å følge opp om vedtakene er i tråd med nasjonale føringer for strandsonen. Tallene viser også at de fleste sakene er knyttet til fritidsbebyggelse, og at det er i fylkene Telemark og Akershus hvor Statsforvalteren fraråder flest tiltak.

I løpet av perioden har Statsforvalteren valgt å påklage kommunenes dispensasjonsvedtak for 95 tiltak. Flertallet saker omhandler fritidsbebyggelse og brygger. Statsforvalteren har fått medhold i sin klage i et stort flertall av sakene, enten av kommunen selv eller av settestatsforvalter.

Store forskjeller blant kommunene

Resultatene viser at det er stor variasjon i antall saker mellom kommunene langs fjorden. Lengde på strandlinje, utbyggingspress og arealplansituasjon forklarer noe av forskjellene. Tiltak som er godkjent i 100-metersbeltet uten dispensasjon, fordi tiltaket er i tråd med kommunens arealplaner, er ikke en del av prosjektet. En grafisk oversikt fra Statistisk sentralbyrå som viser nye bygg i 100-metersbeltet er likevel tatt med i rapporten for å få frem at også disse tallene er viktige når man skal vurdere kommunenes totale forvaltning av strandsonen.

Vi har også avdekket at det ser ut til å være en praksisforskjell, basert på fylkesinndeling, i hvorvidt kommunene informerer Statsforvalteren om dispensasjonsvedtakene. Det er vanskelig for Statsforvalteren å følge opp om vedtakene er i tråd med nasjonale føringer for strandsonen dersom vedtakene ikke oversendes høringsinstansen. Resultatet kan ha en viss sammenheng med hvordan veiledningspraksisen har vært hos de tidligere statsforvalterne i regionen.

Oppsummering – fortsatt gradvis nedbygging av strandsonen

Funnene i rapporten må ikke brukes som en fasit på hvilke kommuner som bidrar til å bygge ned strandsonen og ikke. Det er stort sett mindre tiltak i strandsonen det innvilges dispensasjon for og tiltakene er stort sett knyttet til eksisterende fritidsbebyggelse.

Antallet tiltak godkjent gjennom dispensasjon sier ikke nødvendigvis hvor mye av strandsonen kommunen tillater bygd ned totalt sett. Her er det viktig å se planpraksis og dispensasjonspraksis i sammenheng.

Summen av små og store tiltak som tillates av kommunene vil uansett føre til fortsatt gradvis nedbygging av strandsonen, i strid med intensjonen bak byggeforbudet. Tiltakene bidrar samlet sett til en bit-for-bit-nedbygging av landskapet, naturen og tilgangen til strandsonen i Oslofjorden. Statsforvalterne har som mål å få til en bit-for-bit-forbedring av strandsonen.

– Rapporten gir nyttig informasjon som Statsforvalterne vil følge opp i videre arbeid med veiledning og oppfølging av byggeforbudet langs sjøen. Blant annet vil vi tydeliggjøre for kommunene at vi ønsker kopi av alle dispensasjonsvedtak, og vi vil vurdere tettere oppfølging og veiledning av de kommunene som har flest antall dispensasjoner, sier avdelingsdirektør for klima- og miljøavdelingen hos Statsforvalteren i Oslo og Viken, Gunhild Dalaker Tuseth.

Vi vil også i vår saksbehandling følge med på utviklingen fremover og bidra til å redusere belastningen på strandsonen.

Statsforvalteren er også klageinstans for kommunale dispensasjonsvedtak, men disse sakene er ikke en del av tallmaterialet.