Skogbrenning vekker nytt liv

Noen arter er avhengige av brann, slik som spesialiserte arter av insekter og lav som lever av og på brente trær, blottlagte sandområder og planter som trenger høy temperatur for å spire. Flere av disse artene er nå i ferd med å forsvinne fra Norge.

For første gang i Norge

For at artene som er knyttet til brent skog skal overleve, kan kontrollert naturvernbrenning være løsningen. Kontrollert naturvernbrenning er en skjøtselsmetode for å legge til rette for de artene som er avhengig av eller drar nytte av skogbrann. Dette er et av de første naturvernbrenningene som gjennomføres i Norge.

Les mer om prosjektet på våre sider om kontrollert naturvernbrenning: Kontrollert naturvernbrenning | Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus

Det skal også gjennomføres brenning i Gutulia nasjonalpark i år. Les mer om deres prosjekt her: Kontrollert brenning i Gutulia nasjonalpark

Brenning gjennomføres kontrollert

De er ingen som ønsker en ukontrollert skogbrann. Kontrollert brenning gjennomføres med et høyt sikkerhetsnivå i planlegging og utførelse. I Store rekke og Hølvannet naturreservat skal de første  brenningene gjennomføres i samarbeid med eksperter på naturvernbrenning fra Sverige. I tillegg er lokalt brannvesen påkoblet i planleggingsfasen og holdes orientert fortløpende. Det første området som skal brennes i Store rekke og Hølvannet dekker 120 dekar og ligger nord i Hølvannet. Området er nøye valgt ut og har naturlige grenser mot vann og myr.

Brann gir nytt liv til skogen og truede arter

Avbrenning av skog bidrar til å skape mer lysåpne og varmere skoger, fremmer foryngelse av furu, og øker mengden gamle furutrær og død ved – viktige elementer for mange truede arter. For eksempel er frøene hos enkelte plantearter avhengige av varme fra brann for å spire, og flere insektarter, som visse biller, legger egg i nylig brente trær av både furu og bjørk. Det er viktig at området får utvikle seg fritt etterpå, derfor er skog innenfor naturreservater godt egnet for denne type skjøtsel.

Brann har historisk spilt en viktig rolle i skogens økologi, og mange arter er avhengige av slike forstyrrelser for å trives.​

Uten menneskelig påvirkning ville skog i våre områder typisk brent med jevne mellomrom – i snitt hvert 50. til 150. år, avhengig av skogtype, klima og topografi. I dag ser vi imidlertid at svært lite areal med skog faktisk brenner. I Sverige har man beregnet at rundt 0,01 prosent av skogen brenner årlig, mens det historisk sett var vanlig at 1–2 prosent brant hvert år. Det viser hvor langt dagens brannregime ligger fra det naturlige. Når skog ikke har brent på lang tid, vil det ofte være større mengder dødt plantemateriale og tette bestandstrukturer. Dette kan føre til at det brenner kraftigere og mer ukontrollert dersom det først tar fyr.

Vanlige spørsmål og svar

Brenner hele skogen ned?
Nei, kun det øverste laget med mose og brennbart materiale brennes. Noen trær får svidde stammer; furutrærne overlever dette, mens grantrær dør og blir død og forkullet ved. Brannen skaper en mer åpen og lys skog.

Hvordan hindres brannen i å spre seg?
Vannslanger legges ut rundt området, og naturlige barrierer som vann og myr brukes for å kontrollere flammene. Der slike ikke finnes, lages det branngater som fuktes før og under brenningen.

Påvirkes de som bor i nærheten?
Det kan merkes røyk i området, spesielt om kvelden og natten. Etter brannen kan ustabile trær gjøre skogen risikabel. Under selve brenningen og i etterkant bør området unngås. Se opp for fallende trær.

Hva skjer med dyrene?
Flammene flytter seg ca. 100 meter i timen. De fleste dyr flykter når de kjenner røyklukt. Forberedelser før brenningen gir dem tid til å trekke seg unna. Ved observasjon av bakkehekkende fugl, stoppes brenningen eller det vannes i en sirkel rundt reiret. Mindre arter som amfibier og insekter kan være mer utsatt, men de fleste dyrene vender raskt tilbake.

Hvordan påvirker brenningen klimaet?
Branner gir raskt utslipp av karbon som ellers ville frigjort seg over tid ved naturlig nedbryting. Kontrollerte branner reduserer risikoen for større, ukontrollerte skogbranner som kan føre til større utslipp. Under en brann blir også store mengder karbon langtidslagret i trekull.

Hvorfor er det bålforbud hvis brann er bra for skogen?

Bålforbudet fra 15. april er av hensyn til samfunnssikkerheten, for å unngå at for eksempel hus og jordbruksarealer går tapt. Kontrollert brenning gjennomføres med et høyt sikkerhetsnivå i planlegging og utførelse. Brenningene i Store rekke og Hølvannet skal gjennomføres i samarbeid med eksperter på naturvernbrenning fra Sverige. I tillegg er lokalt brannvesen jevnlig orientert om planene.