Bergerelva og Ebbestadelva (Knemsbekken) i Drammen kommune skal behandles mot Gyrodactylus salaris

Undersøkelser viser at lakseparasitten Gyrodactylus salaris i løpet av det siste året har spredd seg til og smittet laksunger i Bergerelva. I fjor ble parasitten for første gang funnet i Ebbestadelva/Knemsbekken utenfor Svelvik – At den sprer seg så fort i den ytre delen av Drammensfjorden er svært alvorlig og gjør det nødvendig med en rask behandling her, sier seksjonssjef Karsten Butenschøn hos Statsforvalteren.

Hvorfor haster det nå

G. salaris lever i ferskvann. Ved flom blir det et ferskvannslag på fjorden som gjør at syk fisk kan da ta med seg parasitten til nye vassdrag. Selv om parasitten har vært i Drammenselva og Sandebukta i mange år, var det først i fjor den ble funnet i Drammensfjorden utenfor Svelvikterskelen.  Bergerelva ligger lengst ut og området er vendt mot resten av Oslofjorden og kan være et «brohode» for vidre spredning. En rask behandling allerede i høst er et nødvendig tiltak for å redusere denne risikoen.

I ferd med å lykkes

Selv om utviklingen lokalt de siste årene er urovekkende, er vi i ferd med å vinne kampen mot G. salaris. Lakseparasitten kom opprinnelig til Norge ved innførsel av smittet settefisk fra Sverige, og spredte seg siden til 54 elver. Et langvarig og systematisk arbeid har ført til at parasitten nå er ryddet ut fra de fleste elvene, og fra neste år starter den lenge planlagte i behandlingen i Drammensregionen. Dette er den siste gjenværende smitteregionen i Norge.

Når, hvor og hvordan?

Det som skal skje i høst, er småskala strakstiltak før den større behandlingen som kommer.  Behandlingen er planlagt gjennomført onsdag 6. november i Ebbestadelva og torsdag 7. november i Bergerelva. Den praktiske gjennomføringen skjer i regi av Veterinærinstituttet.

Det er bare de nedre delene av vassdragene, opp til første barriere for oppvandring av laks og sjøørret som vil bli behandlet. Behandlings-strekningene i Ebbestadelva og Bergerelva er vist på kartene som ligger i menyen til høyre

Behandlingen skjer ved at vannet i elvene tilsettes en rotenonoppløsning, kalt CFT-Legumin, i perioder på ca. 6–8 timer. I løpet av denne doseringsperioden vil fisk og parasitter som befinner seg i elva dø. Under behandlingsaksjonen vil det bli noe aktivitet av behandlings-mannskap i og langs elvene. Arbeidet vil i hovedsak foregå fra faste doseringsstasjoner, supplert med manuell dosering med hagekanner av mannskap som går til fots langs elvene. Tilløpsbekker, vannpytter og vannsig som står i forbindelse med elva vil også bli behandlet, for å forsikre oss om at det ikke står igjen smittet fisk noe sted. 

Vi har lang erfaring med bruk av rotenon

Rotenon er en planteekstrakt som raskt brytes ned naturlig. Rotenon har vært brukt i fiskeforvaltning i lang tid, og vi har god og sikker kunnskap om hvordan det virker.  Rotenonkonsentrasjonen som finnes i vannet under behandlingen utgjør ingen helsefare for mennesker eller dyr som kommer i kontakt med det.  Elve- og bekkestrekningene som blir dosert vil bli rotenonfrie senest et døgn etter at doseringen avsluttes. Løsningen fortynnes raskt når vannet kommer ut i fjorden og vil ikke påvirke livet der.

Ferdsel og friluftsliv

Det innføres ingen restriksjoner på ferdsel og friluftsliv langs elvene. Bading i rotenonbehandlet vann er ikke forbundet med helserisiko for mennesker, men vi anbefaler allikevel folk å unngå å bade, vasse/vade i elvene og det nærmeste munningsområdet i sjøen utenfor under behandlingen og rett etterpå.

Drikkevann, beitedyr og jordvanning

Konsentrasjonen av rotenon i et vassdrag under en behandling er så lav at den ikke medfører noen kjent helserisiko for mennesker. Vann med rotenon tilfredsstiller imidlertid ikke vanlig drikkevannskvalitet.  Et vilkår for behandling av vassdrag er derfor at hensynet til drikkevannskilder skal ivaretas.  Vassdragene er kartlagt, og vi har ingen kjennskap til at vann fra behandlingsområdet brukes til drikkevann. Dersom noen allikevel henter drikkevann eller har brønner i nær tilknytning til elvene ønsker vi å få inn informasjon om dette. Vi vil da vurdere om tiltak for å sikre drikkevannsforsyningen mens behandlingen pågår.

For drikkevann til husdyr og husdyr på beite gjelder føre var-prinsippet for kyr og geiter i melkeproduksjon. Vi ønsker derfor også informasjon om husdyrvanning med elvevann og beitebruk langs behandlingsstrekningene under aksjonen.

Siden behandlingen foregår så seint på høsten antar vi at det ikke er behov for å bruke vann fra de aktuelle elvene til vanning på behandlingsdagen og de nærmeste to dagene. Dersom dette allikevel er aktuelt å gjøre, ber vi om at dere tar kontakt, slik at vi kan finne en løsning på dette. Kontaktpersoner er oppgitt i menyen til høyre.

Død fisk

Fisk som dør etter rotenonbehandling kan fremdeles være infisert av parasitten, og kan representere en smittefare i forhold til nabovassdrag og områder som ikke er smittet av parasitten. Fisken skal derfor plukkes opp gjennom en organisert innsamling. Dødfisken destrueres som smittefarlig avfall. Det skal ikke plukkes dødfisk utenom det organiserte opplegget. I noen tilfeller kan det komme opp død fisk etter at ordinær plukking er gjennomført. Hvis det observeres død fisk i mengder som oppleves som et problem, ønsker vi beskjed om dette.

Hva skjer med annet liv i og langs elva?

Det er en utbredt misforståelse at en rotenonbehandling dreper alt liv og at vassdragene blir liggende livløse i lang tid. Dette stemmer ikke. Rotenon påvirker ikke planter og alger i vassdragene, og mange bunndyr og insektarter overlever behandlingen. I tillegg vil mange av artene også finnes lenger oppe i vassdraget og disse vil reetablere behandlet område ved at individer driver ned med elvevannet. Erfaringer fra andre rotenonbehandlede elver viser at bunndyr og insektbestandene relativt raskt bygges opp igjen.

Fugler, amfibier og pattedyr påvirkes ikke av de lave rotenonkonsentrasjonene som brukes, men en indirekte virkning kan være at fugler og pattedyr som lever av fisk og vannlevende insekter i en periode finner mindre mat kan vandre ut av området fram til bestandene av fisk og næringsdyr har bygget seg opp igjen. Elvemusling overlever korte perioder med rotenon i vannet, ved at den lukker seg, og vil ikke rammes negativt av en kortvarig elvebehandling, som i dette tilfellet.