Verdens miljødag kaster lys på naturrestaurering

Restaurering av myr. Gravemaskin på myr.
For å restaurere myr bruker man gravemaskiner som henter opp tett torv for å fylle igjen dreneringsgrøfter. Ved å bruke brede belter eller matter å kjøre på så unngår de å synke ned i myra. Bildet er fra Skjerven i Maridalen hvor vi restaurerer myr i disse dager. Foto: Eirik Walle / Statsforvalteren.

I dag 5. juni, er FNs miljødag. Årets tema er reparasjon av kloden vår.

Publisert 05.06.2024

Verdens miljødag er en av FNs faste merkedager og er blitt markert 5. juni hvert år siden 1972. Budskapet bak årets markering er at vi må reparere kloden vår, og oppfordrer til å bli en del av generasjon reparasjon.

Tap av natur har fått mye oppmerksom den siste tiden. Naturen vår bygges ned bit for bit, dag for dag, og i sum mister vi store arealer hvert år. Dette er ikke noen ny utvikling – mennesker har påført naturen skader i lang, lang tid. Mange av disse skadene er totale og permanente, i det minste på en menneskelig tidsskala. Andre skader er ikke så totale at vi ikke kan hjelpe naturen med å stable seg på bena igjen.

Mange har jobbet hardt og lenge for å stoppe det pågående tapet av arter og leveområdene deres. Men å hindre nye ødeleggelser er ikke lenger nok for å avverge den varslete naturkrisen. Vi må også ta et grep for å omgjøre skadene vi har gjort. Fordi dette er så viktig, har FN utpekt årene 2021-2030 til tiåret for naturrestaurering.

Grøft i myr. Viser vann i en grøft i skogen.
Grøft i myr kanaliserer vannet raskt ut. I en grøftet myr kan trær vokse seg store, men torva i myra råtner opp og slipper ut mer CO2 enn trærne tar opp. I tillegg forsvinner arter som bare finnes på myr. Fra Laengmosen i Sarpsborg. Foto: Eirik Walle / Statsforvalteren.

Hva er restaurering?

Vi bruker ordet restaurering når vi snakker om å reparere naturen. Restaurering av natur handler om å gjenopprette og forbedre økologisk tilstand og naturverdier i områder som er forringet eller ødelagte (Norsk institutt for naturforskning). I praksis betyr det å gjennomføre fysiske tiltak og tilrettelegge for at naturen kan reparere seg selv. Det er ikke som å reparere en bil, men mer som en operasjon hvor kroppen selv må fullføre jobben etter at kirurgen er ferdig. Naturen ivrer alltid etter å ta tilbake områder. Det kan alle som sliter med ugress og gjengroing skrive under på. Dersom vi gir naturen de riktige forutsetningene så vil den gjøre mye av jobben selv.

Vi har ulike grader av restaurering, fra passiv til aktiv. Passiv restaurering vil si å avslutte forstyrrende aktivitet slik at naturen kan hente seg inn igjen. Dette kan være å stanse utslipp av miljøgifter, eller verne en skog slik at hogst ikke lenger blir tillatt. Med aktiv restaurering mener vi faktiske fysiske tiltak i naturen for å omgjøre skade eller gjenoppbygge en populasjon i nedgang. Noen ganger må gjentatte tiltak over tid til for å oppnå ønsket tilstand, slik som luking eller slått. Da kaller vi det gjerne skjøtsel. Den mest ekstreme formen for restaurering er å rekonstruere natur der vi en gang fjernet den, slik som å grave ut en ny dam for fugler og amfibier. En kan si at slike tiltak fremdeles er menneskelig påvirkning på naturen, men med et positivt fortegn!

I 2022 skrev Norge under på en internasjonal naturavtale, som blant annet sier at minst 30 % av forringet natur skal være under aktiv restaurering innen 2030. Det er ventet at regjeringen lanserer en handlingsplan for natur i form av en stortingsmelding senere i år for å følge opp denne avtalen.

Statsforvalteren restaurerer mye natur!

Mange av oppgavene til klima- og miljøvernavdelingen hos Statsforvalteren kan sorteres under passiv restaurering, slik som å jobbe for å verne natur, og stoppe utslipp av miljøskadelige stoffer. I naturforvaltningsseksjonene jobber vi med aktiv naturrestaurering hver dag. Mye av arbeidet vårt skjer inne i verneområder som vi forvalter, men vi samarbeider også med grunneiere utenfor verneområdene.

I snart ti år har vi jobbet med restaurering av myr. Restaurering er et viktig grep for å stoppe uttørking og gjengroing av myrene våre. Veldig mange av dem ble drenert på 1900-tallet for skogbruk og jordbruk. For å drenere en myr graver man ut et nettverk av grøfter som trekker vannet ut slik at myra tørker inn og brytes ned. For å restaurere en myr tetter man igjen disse grøftene. En bløt myr er et stort karbonlager med et spesialisert dyre- og planteliv. En tørrlagt myr er en stor kilde til klimagassutslipp, og gror igjen med vanligere skogsarter.

Statsforvalteren planlegger, gjør forundersøkelser og er tiltakshaver for prosjektene. Selve tettingen av grøfter gjøres med gravemaskiner og maskinførere med ekspertise – for å kjøre gravemaskin på en gyngende myr er ingen smal sak! Vi jobber tett med Statens naturoppsyn som bistår i planlegging og følger opp arbeidene ute på myrene.

Dette arbeidet hadde en beskjeden begynnelse i 2015, og de første årene tettet vi en snau kilometer med grøft i året. Nå er vi oppe i cirka 20 kilometer hvert år og har totalt restaurert omtrent 60 myrer. Likevel gjenstår over 3500 kilometer med grøft bare i vår region. Du kan se et kart over restaurerte myrer i Norge her: Myrrestaurering Innsyn Offentlig (arcgis.com)

Restaurering av åpen grunnlendt kalkmark

De siste årene har vi også startet restaurering av åpen grunnlendt kalkmark, en blomsterrik naturtype vi finner på mange av øyene i indre Oslofjord. Denne naturtypen er under press fra slitasje, gjengroing og årevis med nedbygging. Presset har vært så stort at det kun er noen få plasser igjen vi finner naturtypen. Den er sterkt truet, og har et spesielt vern som «utvalgt naturtype» (Les mer om utvalgte naturtyper og arbeidet med restaurering.) Det viktigste tiltaket er å bekjempe fremmede arter som fortrenger de stedegne plantene. Vi bruker luking, beiting og sprøyting for å få bukt med gjengroingen. I mange tilfeller dekker vi også til uønskete planter med duk for å drepe dem ved å frata dem sollys. Kommunene rundt indre Oslofjord er viktige samarbeidspartnere i vårt arbeid med å restaurere åpen grunnlendt kalkmark.

Naturrestaurering
Åpen grunnlendt kalkmark restaureres ved å dekke til uønsket vegetasjon med duk. Dette bildet er fra Bleikøya. Foto: Karoline Bredland / Statsforvalteren i Oslo og Viken.

Naturrestaurering er viktigere enn noen gang før, og har mer oppmerksomhet enn noen gang før. Vi er allerede halvveis gjennom FNs tiår for naturrestaurering, og mye arbeid gjenstår. Statsforvalteren i Oslo og Viken jobber hver dag for å bidra til å nå målet om 30 % restaurert natur.