Stort engasjement for restaurering av myr og våtmark

Hvorfor er myra så viktig?

Du har kanskje hørt om avansert teknologi for å fjerne CO₂ fra atmosfæren, såkalt karbonfangst- og lagring? Visste du at intakte myrer også fanger og lagrer karbon – helt naturlig?

Torvmyrer står for ca. 1/3 av verdens karbonlager i jord. Høy vannstand i intakte myrer gjør at torvlaget ikke får tilgang til oksygen og dermed ikke brytes ned. På den måten binder myra opp mer CO₂ fra atmosfæren enn den slipper ut, og karbonet blir lagret i myra. Når myrene grøftes senkes vannstanden og torva får tilgang på oksygen. Da brytes torvlaget ned, og karbonet slippes ut til atmosfæren.

Myr har også stor betydning som leveområde for flere truete arter av fugler, insekter, planter og moser. Dessuten har myr viktige funksjoner som vannrensing og, i noen tilfeller, flomdemping.

I Norge har vi svært stor variasjon i myrtyper, men de er i tilbakegang. På grunn av menneskelige inngrep som grøfting, oppdyrking og utbygging, står ni ulike typer myr oppført som truet på norsk rødliste for naturtyper.

Hvorfor gjøre myra blaut igjen?

På midten av 1900-tallet ble det gravd grøfter i myrer i store deler av landet. Hovedformålet var å øke skogproduksjonen. Ved å tette grøftene med demninger av torv fra stedet er målet å øke vannstanden tilbake til normal tilstand. Da vil plantene, fuglene, insektene og de andre artene som er avhengige av mye fuktighet trives bedre, og karbonet i torva vil bli lagret i lang tid framover.

Arbeidet med restaurering av våtmark

I 2016 fikk vi en plan for restaurering av våtmark i Norge.  Siden den gang har om lag 60 myrer blitt restaurert, fordelt over nesten hele landet. Fylkesmannen i Oslo og Viken koordinerer arbeidet med myrrestaurering. I den forbindelse arrangerte Fylkesmannen, i samarbeid med Statens naturoppsyn, seminar for ansatte hos mange ulike offentlige og private aktører som jobber med dette.

De nesten 50 deltakerne på seminaret fikk blant annet høre om den nyeste forskningen på temaet, og om erfaringer fra den praktiske gjennomføringen – både fra Norge og Estland. Det var også en dag til befaring i Vestfold. Turen gikk først til Gjennestadmyra, som ble restaurert i 2018. Andre stopp var Adalstjern naturreservat hvor restaureringsarbeidet pågikk da vi var der, og vi fikk se «live» hvordan myra restaureres.

Fylkesmannen håper at seminaret inspirerte deltakerne i det viktige arbeidet med restaurering av myr og våtmark.