Vårt arbeid med myrrestaurering

Myrene i vår region er som regel grøftet for å få økt skogproduksjon og jordbruksarealer. Restaureringsområdene som velges ut er områder som ikke har ført til produktiv skog, og som ikke er i drift som jordbruksarealer.

Den største trusselen mot biologisk mangfold er tap av habitater. I tillegg til å stoppe nye ødeleggelser, er naturrestaurering blitt en nødvendighet hvis vi skal redusere tapet av norsk natur. I vår region er det estimert at omtrent hvert tredje våtmarksområde er forringet eller helt ødelagt, og det er et stort behov for at de tilbakeføres til intakte økosystemer igjen.

Dette har vi fått til

I våre fylker har vi siden 2015 tettet grøfter på 59 ulike myrer og sumpskogsområder, og det er tettet til sammen over 110 km med grøft. Til tross for økt gjennomføring av prosjekter er det fortsatt veldig mange grøftede og forringede våtmarksområder som burde restaureres tilbake til intakt natur.

Hvorfor er det viktig å ta vare på og gjenskape kvalitetene til myrene våre?

Intakte myrer er viktige økosystemer som kan fange opp mye vann og slippe det sakte ut igjen. Torvmose har egenskaper som gjør at de kan ta opp vann tilsvarende 20 ganger sin egen vekt. Myr gir oss økosystemtjenester som karbonlagring, vannrensing, flomdemping og redusert risiko for tørke og skogbrann. I tillegg er de viktige rekreasjonsområder for veldig mange av oss.

En intakt myr er levested for mange planter og dyr, som nesten alle de 57 torvmoseartene vi har i Norge, flere hundre karplanter, fugler, insekter og amfibier. Norge mangler for øvrig kun fire torvmosearter for å ha alle artene som er funnet i Europa. For enkelte fuglearter er myrområder spesielt viktige, siden de fungerer som hekkeområde, rasteplass under trekk, næringsområde, overvintringsplass, og et trygt sted for å skifte fjærdrakt.

Myrene har lagret karbon gjennom tusenvis av år, og selv om de utgjør kun 3 % av jordens areal,  inneholder de dobbelt så mye karbon som alle skogene i verden. Så lenge vannmetningen opprettholdes i myra, så vil det organiske materialet lagres i stedet for å brytes ned. Redusert vannmetning gjør at skogsarter som trær, lyng og annen mose enn torvmose tar over. Vannet erstattes med luft og organisk materiale som har vært lagret der utsettes for oksygen, som setter i gang nedbrytningen og CO₂ slipper ut av systemet.

Lang tradisjon med grøfting av myr

For å øke skogproduksjonen ble det på begynnelsen av 1900-tallet grøftet myrer, slik at myren skulle bli tørr nok for trær til å vokse der. På 30-tallet ble omtrent 190 000 daa myr tørrlagt i året og på 60-tallet var det redusert til 120 000 daa i året. Myrer har også blitt grøftet til andre nydyrkingsformål. Grøfting av myr til nydyrking ble forbudt i 2020.

Ikke alle myrene som ble grøftet egnet seg for skogproduksjon, og med dagens kunnskap om karbonlagring og tap av biologisk mangfold ønsker man å reversere naturskadene. 

Hvordan restaurerer vi myr?

Prinsipper for myrrestaurering er å gjøre minst mulig inngrep, ta vare på myrvegetasjonen og gjenskape den opprinnelige naturtypen.

Hovedmålet med å restaurere myr er å løfte vannstanden opp mot overflaten slik at områdets funksjon som våtmark gjenopprettes. Restaureringsarbeidet foregår ved at man tetter grøftene på myra ved å lage demninger av stedegen torv som hentes fra «lånehull» i nærheten av grøftene. For å øke motstandsdyktigheten lages demningene som regel med et toppunkt over bakken på 30-40 cm og dekkes med toppvegetasjon for reduserer muligheten for uttørking. Mellom demningene graves det gamle grøftefyllet tilbake ned i grøftene, og eventuelt hogstavfall graves ned i grøfter eller lånehull. I områder med mye helling kan ikke hogstavfall legges i grøftene. I noen tilfeller forsterkes demningene med trevirke. Som regel blir det plassert en demning per 20-40 cm fall i grøftene. Samtidig pleier vi å ha maksimalt 20-30 meter mellom hver demning. Etter et grøftekryss skal det alltid lages demning.

Gravemaskinene vi bruker er gjerne mellom 8-14 tonn, og har brede belter (80-100 cm) av stål. Noen ganger må de gå på stokkmatter for å få bedre bæring og hindre kjørespor. 

Hvem kan restaurere myr?

Det meste av restaureringen av myr i Norge har skjedd i regi av statsforvalterne. Naturrestaurering i vernede områder skal skje i regi av forvaltningsmyndigheten, som statsforvalteren, nasjonalparkstyrer, eller kommuner. Andre som ønsker å gjennomføre restaurering eller skjøtsel i verneområder, må ha en avtale med forvaltningsmyndigheten først.

Miljødirektoratet har en avtale med Statskog om restaurering av myr på deres eiendom. Det er statsforvalterne som har jobbet frem prosjekter på Statskogs grunn frem til nå. Andre kan ta initiativ til restaurering på Statskogs grunn, men prosessen skal gå gjennom statsforvalterleddet.

Nye tilskuddsordninger fra 2024, legger til rette for at kommuner, organisasjoner og andre også kan søke om restaureringsmidler til myr og annen våtmark.