Skaff deg et beredskapslager og en beredskapsvenn

Statsforvalter Knut Storberget åpnet møtet med å berømme så mange for å møte opp - Vi lever i en verden der det skjer mye som kan berøre oss. Krig skjer ikke i forsvarsdepartementet eller justisdepartementet, det skjer ute blant befolkningen, sa Storberget. Vi står alle i dag overfor mange trusler og de er sammensatte.  Han så videre bakover og viste bilder fra Elverum i maidagene i 1940. Elverum hadde i de dagene enormt behov for totalberedskap. På den tiden hadde befolkningen lagret mat for flere måneder, ikke syv dager slik det blir oppfordret til i dag.  Vi må ikke bare bruke penger på det militære, men også på det sivile og bygge opp kapasiteten i kommunene, sa Storberget.

Egenberedskap er viktig – skaff deg et beredskapslager og skaff deg en beredskapsvenn!

Statssekretær Even Eriksen snakket om den nye Totalberedskapsmeldingen. - Vi lever i en veldig urolig geopolitisk tid og det er derfor viktig og samles for å få det samme utfordringsbildet og utfordringsforståelsen, sa Eriksen.

Arbeid med totalberedskap berører oss alle. Vi må blant annet sørge for at vi har mat nok til å klare oss i syv dager. Vi har knappe ressurser, særlig på arbeidskraft. Vi må jobbe smartere, samarbeide mer og se mer i sammenheng.

Det er det sivile samfunn som må behandle mange kriser før forsvaret kommer inn for å forsvare oss. Viktig at vi snakker om sikkerhet og beredskap. Dette bidrar til å øke bevisstheten.

Vi må erkjenne at vi nå lever i en ny tid. Senarioer som for en liten tid siden var helt usannsynlige før, er nå noe vi må forberede oss på, sa Eriksen.

Langtidsplan for sivil beredskap og sivil sikkerhet

Regjeringen starter nå arbeidet med å få til en langtidsplan for sivil beredskap og sivil sikkerhet. Vi må tenke mer langsiktig og mer helhetlig også på dette området. Dette er nybrottsarbeid og har ikke vært gjort i det sivile før. Et av målene til Regjeringen er et sivilt samfunn som motstår sammensatte trusler.

Redaktørstyrte medier vil få en større og viktigere rolle enn før. Norge er et av de mest digitale samfunnene vi har, og vi må være forberedt på angrep. Vi må derfor styrke Cyberberedskapen og her er det viktig med både sivile og militære ressurser, sa Eriksen.

Engasjerte ordførere

Ordførerne var opptatt av finansiering av tiltak i en tid med krevende kommuneøkonomi og at regelverket må gjøres lettere for samarbeid på tvers av landegrensene. De var også opptatt av at kommunesektoren får være med er med på arbeid med nasjonal plan og at det er viktig å få på plass en trygg E6 slik at beredskapsvegen nord/sør kan holdes åpen.

Forsvarets langtidsplaner og slik jobber politiet med den sikkerhetspolitiske situasjonen

-Forsvaret trenger og øver med sivile etater gjennom blant annet øvingsutvalget i Innlandet. Dette er en veldig viktig arena. HV-05 har ca 3000d dyktige mannskap i Innlandet sa Ovenstad. Det er viktig at Forsvaret og sivile etablerer gode samarbeid.  HV er brobygger i totalforsvaret mellom det militære og det sivile. Kjernekompetansen er den unike kunnskapen om lokalsamfunnet. Et av hovedfokusområdene er beskyttelse av kritisk infrastruktur. Holde felles øvelser og ha jevnlig dialog sikrer en at dette også kan fungere ved en kritisk hendelse. HV-05 ønsker å stå skulder til skulder med kommunene for å beskytte våre lokalsamfunn.

Trygve Ulset fra politiet gikk igjennom politiets myndighet og ansvar både i kriser og fredstid. Vi er best sammen. Politiets oppgaver er som før, men vi jobber for et sivilt samfunn som er forberedt på kriser og krig og som motstår sammensatte trusler. Ulset snakket også om Politiets trusselvurdering for 2025.

Motstandsvilje og motstandskraft i ukrainske kommuner i krig

Alexander Tymczuk fra KS snakket om hvordan KS og norske kommuner samarbeider med ukrainske kommeruner. 15 norske kommuner har inngått samarbeid med en ukrainsk kommune.

Motstandsviljen i Ukraina er stor. Dette ble mange overrasket over. To momenter forklarer denne motstandsviljen; to revolusjoner i Ukraina som har skapt en stor fellesskapsfølelse. Det som skjer i dag har også likhetstrekk med det som skjedde før og under andre verdenskrig, med sultkatastrofer og deportering.

Motstandsevnen: Noen forutsetninger som ligger til grunn for at Ukraina har klart å stå imot er en veldig vellykket desentralisering reform og digitaliseringen som har skjedd i landet, særlig siden 2019. Stor sammenslåing av kommuner og mer makt til kommunene, som ble gjort i 2014 gjør at samfunnet klarer å fungere. Kommunene har hatt en veldig viktig rolle i motstandskampen.

Tymczuk kunne også fortelle at det har også vært store fremskritt på det digitale området. Han nevnte spesielt en app som er utviklet der innbyggere, og flyktninger kan utøve mange kommunale tjenester.

Store forventninger til kommunene

-Forventningene til kommunene er store, må være forberedt til å håndtere små og store hendelser, sa Kristian Trengereid fra Elverum kommune. Hvordan skal vi som kommune jobbe for å få utholdende innbyggere som tåler en trøkk? Kommunenes oppgaver blir større jo lenger ute i krisespekteret en kommer. Mange som jobber i en kommune vil forsvinne til HV, Sivilforsvaret etc. i en krise og det vil bli mangel på folk i kommunene. Hvilke oppgaver skal de slutte å gjøre, hvem kan beslutte dette og fra når i kriseperspektivet skal det gjelde?

Vi har dårlig tid og forebyggende tiltak må prioriteres

Dette var budskapet til fylkesberedskapssjef Asbjørn Lund. Statsforvalteren har et regionalt samfunnsansvar. Fylkesberedskapsrådet har undergrupper som benytter fylkesberedskapsrådets mandat; ressursbank, totalforsvarsgruppe, øvingsutvalg og utvalg etter behov. Statsforvalterens vil etablert et totalforsvarssystem for Innlandet der det er definert syv programmer som tilsvarer NATOs syv krav til motstandskraft. For å komme i gang med dette arbeidet er det definert 5 fokusområder som kan påbegynnes nå, og som senere overføres til programmene. Disse fokusområdene er:

• Kontinuitetsplanlegging: Identifisere personer som kan bli mobilisert eller få andre roller, samt definere hvilke kjernefunksjoner- og personell som kommunen må beholde i et krise- eller krigsscenario.
• Vertlandsstøtte: Kartlegge hvilke områder og ressurser i kommunen som blir viktig med tanke på mottak av allierte styrker
• Helhetlig ROS: Hva som kommunene må vurdere i et krigsscenario
• Helse-GAP: Videreføre arbeidet med GAP analysen for helse for å lukke de identifiserte gap-ene (GAP: Dvs gapet mellom nå-situasjonen og hva det er behov for i et krigsscenario)
• Strøm: Gjennomgå prioriterte funksjoner og virksomheter

Det skjer mye; flere lover og regelverk som revideres eller lages og det jobbes med et nytt vertslandsstøttekonsept med mer. Alt dette kommer til å koste. Sikkerhet og beredskap må prioritets høyere, og kan gå på bekostning av andre ting. Den nye normalen er at dette ikke lenger er teori, men en faktisk endring av samfunnet. Vi er glade for at vi nå ser en endring blant både befolking og samfunnsaktører, og at beredskap får mer plass og tas på alvor.