Et saklig debattklima trengs for å bevare et godt demokrati

I Norge har vi lenge tatt verdier som trygghet, ytringsfrihet og stor tillit mellom befolkning og styresmakter for gitt. Men nå settes vi under press. Flere hendelser de siste årene har belastet mange både psykisk og økonomisk. En krigsmakt som utfordrer Europa og et opprørt klima gir nye bekymringer – og det gjør også levekostnadene. Og vil man ytre seg om dette, finnes det alltid en talerstol – i ethvert kommentarfelt og sosiale medium.  

I denne situasjonen er vi utsatt for påvirkning fra land som står langt unna oss når det gjelder frihet og demokrati. Å endre oppfatningen vår om enkeltpersoner, grupper og befolkning er målet. - I sosiale medier kan desinformasjon og halvsannheter spres i et høyt tempo. Vi forventer at fremmede stater vil benytte både nye og eksisterende konfliktlinjer i et forsøk på å polarisere og destabilisere det norske samfunnet, skrev Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) i trusselvurderingen for 2024.  

97% av de unge er på sosiale medier, og de bruker mobilen i snitt over fem timer daglig. Sosiale medier er én av deres to viktigste nyhetskilder. TikTok og sosiale medier er så sterkt til stede at det nesten finnes en “tredje forelder” i dannelsen av de unge. Når autoritære holdninger spres både åpent og mer skjult i sosiale medier og ellers, påvirker det oss – både unge og voksne. 

Autoritære krefter er ikke tjent med at vi har en saklig samfunnsdebatt og respekt for demokratiet, og herunder politikere som vil jobbe og bære ansvaret i dette systemet. De er tjent med at motsetninger og mistillit dyrkes og at debatten blir så hard og truende at normale samfunnsborgere vil betakke seg for å gå inn i politikken. Når ulike norske politikere og andre legitime ledere og autoriteter angripes både som personer og på generelt grunnlag, er det grunn til å tenke over hvem som får større makt og spillerom. 

Dette gjelder også oss, 380.000 innlendinger som bor og bidrar i et fylke som ble samlet igjen i 2019, med de samme grensene som det gamle Oplandenes amt fra 1757. I tillegg til utfordringer utenfra, er vi nå det første fylket som møter eldrebølgen. Vi har den høyeste andelen av personer over 67 år i Norge og lavest andel unge. Vi har et fødselsunderskudd, og uten innvandring ville folketallet gått betydelig ned i nesten alle kommunene. Det må jobbes for å omstille både velferdstjenester og arbeidsmarked, og politikere både lokalt og nasjonalt skal gjøre harde prioriteringer. Å sitte rolig og gjøre som i går, nytter ikke i dag når så mye endres. 

I hele Innlandet vil vi trenge solide og samfunnsengasjerte politikere til å ta disse vanskelige valgene. Sakene er mer sammensatte enn før. Hensyn til klima, folkehelse, unge og eldres tjenester, beredskap, natur, næringsliv og mye mer skal balanseres. Av og til gjenstår bare vonde valg som vekker sterke følelser.  

Da er det greit å minne om hva Martin Luther King jr. sa for mer enn 60 år siden – om at man ikke kan fordrive hat med hat. Brutale ord kan ikke møtes med enda mer brutale ord. Det finnes heldigvis en annen vei. Den heter anstendighet og saklighet. Det fordrer at vi tar hensyn i ord og handling, og at vi lytter. 

Oppfordringen i valgåret 2025 er derfor; ta avstand fra personangrep og usaklighet i samfunnsdebatten. Motivet er ikke å hindre kritikk – men å beskytte demokratiet vårt, og dermed oss alle som nyter godt av frihet, stabilitet og trygghet.  

Sigurd Tremoen, fungerende statsforvalter i Innlandet