Innføring av besøksbidrag («turistskatt») er viktig for Innlandet

Reiseliv er en viktig næring for Innlandet. Men turismen kan samtidig skape betydelige utfordringer lokalt, som slitasje på naturen, konflikter med beitenæring og utfordringer for kommunal tjenesteyting innen helse og beredskap.

Statsforvalteren mener derfor det er  svært positivt at regjeringen nå vil innføre en ordning med besøksbidrag («turistskatt») som kan bidra til å løse disse utfordringene. Vi anbefaler imidlertid noen justeringer av ordningen:

• Ordningen må være rettferdig:
  Regjeringen foreslår at overnattinger på hoteller, campingplasser og hyttegrender, samt overnattinger som formidles via ulike nettportaler som Airbnb skal ha et påslag på opptil 5%. Vi mener det er uheldig at ordningen ikke omfatter bobilturisme, som synes å være økende i Innlandet. Dersom bobilturister ikke blir inkludert i turistskatt-ordningen bør det vurderes å innføre strengere regler for villcamping, slik at en større andel av bobilturistene må benytte kommersielle anlegg.

• Regionale fordelingsordninger bør vurderes:
  Det geografiske virkeområdet for ordningen er kommunen. Innlandet har store gjennomfartsårer både til Vestlandet og Nord-Norge og dermed mange rundreiseturister. Den foreslåtte ordningen vil i praksis kunne føre til at én kommune kan dra inn betydelige besøksbidrag, mens den kommunen som har problemet, ikke får løst det. Vi savner derfor at regionale fordelingsordninger er nærmere vurdert. Regionale fordelingsordninger vil gi større fleksibilitet enn nasjonale ordninger, samtidig som midlene kunne brukes mer målrettet enn ved kommunale ordninger.

• Bruken av midlene må være målrettet:
  Lovforslaget bør være tydeligere på hvilke fellesgoder besøksbidraget kan finansiere.Ordningen med besøksbidrag bør brukes til å stimulere opprettelsen av lokal/regional reisemålsledelse, og knyttes til besøksstrategier. 

• For noen fellesgoder må det fortsatt være offentlig finansiering:
  Mange naturvernområder og kulturmiljøer er viktige turistattraksjoner, men bruken må skje innenfor rammene av det verneverdiene tåler. Mangelfull finansiering av besøksforvaltning vil kunne medføre unødvendig strenge restriksjoner på bruk ut fra en nødvendig føre-var-holdning. Finansiering av besøksforvaltning i områder med nasjonale natur- og kulturverdier bør derfor fortsatt være et ansvar for nasjonale myndigheter.

Du kan lese Statsforvalterens høringsuttalelse her.