Mottak av rene jord- og steinmasser

Jord og steinmasser
Masser som ikke er forurenset. Foto: Line Andersen / Statsforvalteren i Innlandet.

Aktører som skal motta jord- og steinmasser som ikke er forurenset, såkalte «rene masser», fra flere kilder kan ha behov for en tillatelse etter forurensningsloven.

Publisert 15.09.2022

Ved samferdselsutbygginger og annen type anleggsarbeid vil man som regel få overskuddsmasser, og når massene ikke kan benyttes innen tiltaksområdet blir disse ansett som næringsavfall jf. forurensningsloven § 27a annet ledd. Næringsavfall skal som hovedregel leveres til et lovlig avfallsanlegg eller gjennomgå gjenvinning.

Når en aktør skal motta rene jord- og steinmasser fra flere kilder anses dette som et avfallsanlegg, og kan ha behov for en tillatelse etter forurensningsloven.

I noen tilfeller vil også enkeltdisponeringer av overskuddsmasser fra ett prosjekt innebære fare for forurensning. Da må den ansvarlige søke om tillatelse etter forurensningsloven. Dette går fram av Miljødirektoratets veiledning Mellomlagring og sluttdisponering av jord- og steinmasser som ikke er forurenset - miljodirektoratet.no.

Fare for forurensning

Selv utfylling med jord- og steinmasser som ikke er forurenset med helse- og miljøfarlige stoffer, kan innebære risiko for forurensning som kan være til skade eller ulempe for miljøet. Avrenning med høyt innhold av partikler kan for eksempel gi tilslamming av en nærliggende bekk. Både anleggsarbeid og transport av masser kan innebære støy- og støvplager for naboer. Flytting av masser innebærer også risiko for spredning av fremmede, skadelige plantearter.

Vi erfarer at det i tillegg er manglende bevissthet rundt hva som kan regnes som såkalte «rene masser». Det er derfor viktig med gode systemer for mottakskontroll, særlig når massene kommer fra flere forskjellige kilder, for å unngå å ta imot og bidra til å spre forurensede masser.

Statsforvalteren har derfor konkludert med at det er behov for å regulere noen av virksomhetene som tar imot masser fra flere kilder. Dette gjelder spesielt anlegg der det er fare for forurensning i form av avrenning til omkringliggende bekker, elver eller vann eller det kan oppstå støy og/eller støyplager hos naboer. 

Statsforvalteren vil forutsette at tiltaket/virksomheten skal være avklart i en reguleringsplan eller ha en dispensasjon etter § 19-2, jf. forurensningsloven § 11, 4. ledd.

Kommunene har en viktig rolle

Statsforvalteren ser at bruk av overskuddsmasser kan ha gode nytteformål, selv om det ikke dreier seg om gjenvinning etter forurensningsregelverkets definisjon. Vi legger imidlertid til grunn at mengden masser som benyttes må stå i forhold til behovet og at overskuddsmassene har egenskaper som gjør dem egnet til formålet. Det er viktig at dette vurderes når det aktuelle tiltaket eller virksomheten behandles etter kommunens regelverk, enten det er i form av en reguleringsplan, nydyrkingssak eller annet. Dersom massene ikke er egnet, eller mengden er større enn behovet, regnes massene som næringsavfall og må leveres til godkjent avfallsmottak jf. forurensningsloven § 32. Det er også viktig at tiltaket/virksomheten vurderes etter naturmangfoldloven.

Kommunene er ellers sentrale i å bidra til riktig disponering av masser, både som myndighet for bygge- og gravetiltak i forurenset grunn, og som tiltakshaver i egne bygge- og anleggsprosjekter.

Søknadsskjema

Vi har utarbeidet et søknadskjema for å gjøre det enklest mulig for aktører å sende inn en fullstendig søknad. Søknadsskjemaet finner man til høyre på nettsiden eller under Våre skjema / Skjema og tjenester.