Forsøpling

Foto: Stein Egil Granli / Statsforvalteren i Innlandet.
Oppdatert 05.10.2022

Forsøpling, eller avfall på avveie, er ulovlig og kan både være skjemmende for miljøet og en kilde til forurensning.

Forsøpling er forbudt. Det betyr at ingen skal tømme, etterlate, oppbevare eller transportere avfall slik at det kan virke skjemmende eller være til skade eller ulempe for miljøet. Den som har forsøplet skal sørge for nødvendig opprydding. Forbudet mot forsøpling gjelder også på egen eiendom.

For mer utfyllende informasjon om forsøpling, viser vi til Miljødirektoratet sine nettsider om forsøpling og kommuneveileder følge opp forsøpling.

Kommunen følger opp forsøpling

Kommunene har omfattende myndighet og plikter på avfallsområdet. Kommunen har blant annet plikt til å sørge for innsamling av husholdningsavfall og til å ha mottaksordninger for flere avfallstyper. I tillegg er kommunen forurensningsmyndighet for forsøpling. Kommunens plikter og myndighet følger av forurensningsloven, avfallsforskriften og delegeringsvedtak fra Klima- og miljødepartementet.

Kommunens rolle som forurensningsmyndighet for forsøpling er ikke uttrykt direkte i forurensningsloven eller i delegeringsvedtak, men følger av at kommunen er gitt myndighet til å følge opp brudd på forsøplingsforbudet i forurensningsloven § 28 og plikter som påhviler blant annet utsalgssteder og festivalarrangører i § 35.

Det følger av rundskriv T-5/98 Kommunenes myndighet og plikter etter forurensningsloven pkt. 2.1 at kommunen kan benytte en rekke hjemler i forurensningsloven på de områdene de har myndighet. Dette gjelder uavhengig av om kommunens myndighet følger direkte av loven eller av delegering i forskrift eller brev. På forsøplingsområdet er kommunene i tillegg gitt en rekke påleggshjemler direkte i forurensningsloven.

Hvis kommunen mottar varsel om forsøpling, er kommunen pliktig til å vurdere varselet og eventuelt følge opp saken videre. Dersom kommunen velger å ikke følge opp saken, er dette et enkeltvedtak som kan påklages.

Herreløst avfall og ryddeaksjoner

De siste åra har vi blitt oppmerksomme på omfanget av plastforsøplingen i naturen rundt oss og hvilke negative konsekvenser dette har. Plast og annet avfall kan blant annet føre til kvelning, indre skader, forgiftning og problem med fordøyelsen til dyr. Plast vil med tiden brytes ned til mikro- og nanoplast (små og svært små plastbiter). Vi kjenner ennå ikke konsekvensene dette kan få for mennesker og miljø fullt ut.

På nasjonalt nivå brukes ofte begrepet «marin forsøpling». Mye av det elvene frakter med seg ender også til slutt i havet. Men det er like viktig å gjøre noe med forsøplingen i Innlandet for å ta vare på livet i og langs våre innlandsvassdrag.

Fra og med 2018 har noen aktører i Innlandet arrangert frivillige ryddeaksjoner. Det er rydda på mange plasser, med stort lokalt engasjement; Blant annet i områdene rundt Randsfjorden og Mjøsa, i Valdres og oppover Gudbrandsdalen. Fra 2021 finansierer Handelens miljøfond prosjektet «Rydd Innlandet», som skal supplere den frivillige oppryddingen i en periode fram til 2023.

Ta hensyn til sårbar natur når du rydder

Statsforvalteren har i oppgave å koordinere arbeidet med «marin forsøpling» i Innlandet. Vi har også ansvar for sårbar natur og verneområder hvor det er viktig å ta hensyn når det ryddes. I noen verneområder kan det også være behov for å søke om unntak fra ferdselsforbud for gjennomføring av ryddeaktiviteter i enkelte perioder av året. Dette kan du lese mer om her: Søppelrydding og sårbare naturverdier – Hvilke hensyn må tas?