Akvakultur i Innlandet

Innlandet fylke har noen få akvakulturanlegg. I Valdres er det etablert anlegg for oppdrett av regnbueørret til produksjon av rakfisk, og i Østerdalen er det gitt konsesjoner til anlegg for oppdrett av røye. All akvakultur i Innlandet er i landbaserte anlegg.

Utslipp fra landbaserte oppdrettsanlegg kan ha negativ påvirkning på miljøet, og Statsforvalteren jobber derfor for at utslippene skal være innenfor akseptable rammer. Dette innebærer strenge rensekrav, spesielt for utslipp av næringssalter som nitrogen og fosfor.

Søknad om etablering eller endring av akvakulturtillatelse.

I tillegg til Statsforvalteren er det flere offentlige etater som gjennomgår og behandler akvakultursøknader. Hva Statsforvalteren legger vekt på i en søknad og hvilken rolle de andre offentlige aktørene har er oppgitt nedenfor.

Fylkeskommunen

Fylkeskommunen er koordinator for søknadsprosessen, og søknad skal sendes dit. Fylkeskommunen kontrollerer søknaden og sender denne videre til Statsforvalteren, andre sektormyndigheter og lokaliseringskommunen for uttalelser og vedtak.

Dersom kommunen eller sektormyndighetene (Statsforvalteren, Kystverket eller Mattilsynet) avslår en søknad, kan Fylkeskommunen ikke gi tillatelse (konsesjon) etter akvakulturloven. Fylkeskommunen kan heller ikke gi en tillatelse hvis søknaden er i strid med vedtatte arealplaner, vernetiltak, plan- og bygningsloven eller kulturminneloven.

Statsforvalteren

Statsforvalteren vurderer søknaden etter forurensningsloven og kan gi en utslippstillatelse med vilkår. Statsforvalterens har også som oppdrag å vurdere om et akvakulturanlegg kan komme i konflikt med regionale og nasjonale interesser. Konflikter knyttet til friluftsliv, naturvern, vilt og fiskeinteresser står sentralt i Statsforvalterens vurdering.

I utslippstillatelsen etter forurensningsloven kan Statsforvalteren sette krav, blant annet til rensing av avløpsvann og at anleggseier skal dokumentere renseeffekt og utslipp av næringssalter. Oppdrettsanlegg kan forvente tilsvarende krav som ellers stilles til virksomheter med sammenlignbare utslipp, som for eksempel avløpsrenseanlegg og næringsmiddelindustri.

Det er særlig viktig å begrense utslippene av næringssalter som fosfor og nitrogen. Rensekrav begrunnes med at det er risiko for nedslamming og eutrofiering (algevekst) av resipientene[1] våre. Fosfor kan gi eutrofiering  i ferskvann, mens  fjerning av nitrogen er viktig for å hindre algevekst i sjøvann. Rensning av nitrogen har fått større fokus den senere tiden, mye grunnet tilstanden i Oslofjorden. Industri og landbruk i Innlandet bidrar med betydelige mengder nitrogen som ender opp i Oslofjorden via elvene våre.

Rensekrav vil også begrunnes i prinsippet om at bedrifter skal ta utgangspunkt i beste tilgjengelige teknikk for å hindre eller begrense forurensning. Det er ikke gitt hva som er best tilgjengelig teknikk for rensing av utslipp fra et akvakulturanlegg, men søker må likevel gjøre en selvstendig vurdering av dette. Utgangspunktet bør være at avløpsvann skal renses best mulig før utslipp slik at dette ikke forårsaker forringelse av tilstanden i resipienten.

Kommunen

Kommunen er planmyndighet og regulerer områder med hjemmel i plan- og bygningsloven. Kommunen har videre ansvar for saksbehandling etter samme lov og har ansvaret for å legge søknaden ut på høring for allmenheten. Kommunen vil i sin saksbehandling også innhente uttalelser fra ulike kommunale utvalg (fritids-, helse-, kultur-, og næringsutvalg mv.).

Kystverket

Kystverkets regionkontor avgjør søknader om anleggslokalisering etter havne- og farvannsloven. Innlandets vannressurser faller ikke inn under havne- og farvannsloven, men Kystverket er likevel mottaker av søknaden og kan uttale seg.

Fiskeridirektoratet

Fiskeridirektoratets regionkontor avgir uttalelse om tradisjonelle fiskeriinteresser herunder samiske interesser. Fiskeridirektoratet sentralt er klageorgan for vedtak etter akvakulturloven.

Mattilsynet

Mattilsynet avgjør søknader om akvakultur etter matloven og dyrevelferdsloven og gjør vurderinger rundt smittespredning, desinfeksjon, fiskevelferd, medisinbruk, effekt på villfisk osv.

NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat)

Er myndighet for vannressursloven og avgjør om en virksomhet får tillatelse til bruk av vann fra ferskvannskilder. Ev. vanninntak må være avklart før virksomheten søker fylkeskommunen om tillatelse til å drive akvakultur.  

 

 

[1] Resipient: en fellesbetegnelse på bekk, elv, innsjø, hav, myr eller annen vannkilde (Miljødirektoratet)