Taksering av elgbeite på gran viser store skader
En undersøkelse av beiteskader på gran i Stange og Våler kommuner viser at over 20 prosent av toppskuddene på gran var beitet.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Fylkesmannen i Hedmark har i samarbeid med Hedmark fylkeskommune og Skogselskapet i Hedmark gjennomført prosjektet Elgbeite på gran. Beiting og beiteskader av elg er et kjent problem. Det er primært furuforyngelser som er utsatt, og mye er skrevet og gjort omkring emnet. I de tradisjonelle beitetakstene har ikke beiting på gran blitt vektlagt. Beiting på gran er allikevel taksert og beskrevet i noen rapporter. Det blir oftest konkludert med at elgen spiser veldig lite gran, og at beiting ikke er noe problem. Dette til tross har det kommet flere uavhengige meldinger om økt beiting og beiteskader på gran i Hedmark de senere årene. Også i andre deler av landet har man gjort tilsvarende observasjoner.
Varsko fra grunneierhold
Initiativet til prosjektet «Elgbeite på gran» kom fra grunneierhold i Våler kommune. Prosjektet er gjennomført i samarbeid mellom Hedmark fylkeskommune, Skogselskapet i Hedmark og Fylkesmannen i Hedmark, landbruksavdelingen. Prosjektets formål var å avdekke skadeomfang på gran, forårsaket av hjortevilt, i Stange og Våler kommuner. Det var også et mål å avdekke hvem som er skadegjører og når på året beitingen skjer. Taksten ble gjennomført som en prøveflatetakst på 27 bestand i Stange og 30 bestand i Våler, alle granbestand i hkl. 2 (ungskog).
Betydelige og alvorlige skader
Av totalt 2934 registrerte granplanter mellom 0,5 og 3 meter ble det funnet beiteskade i form av toppbeite eller sideskuddbeite på 31,9 prosent. I Stange kommune ble det bare unntaksvis registrert sideskuddbeite uten at toppskudd også var beitet en eller flere ganger. I Våler kommune forekom sideskuddbeite alene mer hyppig, men oftest sammen med toppskuddbeite. Dette betyr at andel registrerte granplanter med potensiell stammeskade som følge av beiting er mellom 25 og 30 prosent i de takserte bestandene.
Beiting av toppskudd kan gi alvorlige virkesfeil og store tap ved fremtidig avvirkning og/eller store merkostnader for å «reparere» bestandet. Skadeprosent for toppbeiting ligger over 20 prosent i begge kommuner. Med et treantall som i mange bestand ligger under anbefalingene er dette alvorlig. Det er lite som tilsier at beiting av sideskudd har store negative konsekvenser.
Les mer om prosjektet og resultatene; se relaterte dokumenter.
Kontaktpersoner
-
Dagfinn Haget
Tlf: 62 55 12 14 / 91 68 19 45