- Kommunene kan ikke bruke mer penger enn de har

Denne høsten har det kommet tydelig frem at mange kommuner har utgifter som er høyere enn det de har av inntekter. Dette gjelder kommuner over hele landet, men er også svært aktuelt for mange kommuner i Innlandet. Kommunene må ha et budsjett som er i balanse, og samtidig utnytte ressursene forsvarlig og effektivt for å gi innbyggerne et best mulig tjenestetilbud. Nå må kommunene prioritere tøffere, og innbyggerne må innstille seg på endringer.

- Kommunene skal gi forsvarlige tjenester til innbyggerne sine, i dag og i årene fremover. Når det skjer store endringer i samfunnet og i behovene hos innbyggerne, må også kommunene tilpasse tjenestene. Det betyr at politikerne må gjøre krevende prioriteringer, sier Fossum.

Omstillingsbehovet er stort for kommunene i Innlandet

Inntektene til kommunene bestemmes i stor grad av innbyggerne som bor der, både antallet og kjennetegn ved befolkningen. I tillegg skal inntektssystemet jevne ut forskjeller mellom kommuner, slik at de skal kunne gi likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere.

Endringer som preger kommunene nasjonalt, treffer våre kommuner hardt. I hele landet blir det flere eldre og færre barn. Fremover er det veksten i antall eldre som øker befolkningstallet, både fordi gruppen som blir eldre er stor og fordi vi lever lengre. Dette vil gi økt etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester i kommunene. Samtidig fødes det færre barn, og andelen barn og unge i befolkningen blir lavere. Innlandet er det fylket med flest eldre og færrest yngre i befolkningen. Andelen personer over 67 år har økt fra 17 til 21 prosent fra 2014 til 2024. Mens barn og unge har en nedgang fra 21 til 19 prosent. Samtidig ser vi at Innlandet er blant fylkene med høyest ressursinnsats i pleie og omsorg til de yngste aldersgruppene.

Gruppen som er i arbeidsfør alder, vil bli mindre. Det har over mange år vært en økning i antall personer i alderen som står i jobb, nå stopper denne veksten opp. Det betyr at det blir kamp om arbeidskraften. Regjeringens perspektivmelding viser at det vil være særlig stor knapphet på arbeidskraft i distriktene. I 2024 er det på landsbasis 3,7 voksne per person over 67 år. Denne er antatt å synke til 2,7 per person i 2040. I Innlandet ligger vi allerede på 2,6 voksne per eldre person i 2024, og i flere av våre kommuner er det kun 2 voksne personer per eldre person. Dette tallet blir enda mindre i årene fremover.

Mange av kommunene i Innlandet har gjort viktige investeringer for å tilpasse tjenestene. Det er for eksempel investert i felles helsetun med flere tjenester på ett sted og felles skolebygg som erstatter flere små skoler. I tillegg har Innlandet de siste årene hatt smertefulle erfaringer med ekstremvær, og vi ser økt risiko for flom og ras. Det er både behov for investeringer i nye sikringstiltak og vedlikehold for å redusere risiko for ødeleggelser. Store lånefinansierte investeringer gir høy lånebelastning. Kommunene i Innlandet har hatt en høyere lånebelastning enn landsgjennomsnittet de siste årene. Det betyr at renteøkningene den siste tiden, rammer hardt.

Ekstra skatteinntekter har skjult store omstillingsbehov

De siste årene har rundt halvparten av Innlandets 46 kommuner gått inn i det nye året med budsjetter der utgiftene er høyere enn kommunens inntekter. Resultatene har flere år på rad vist seg å bli bedre enn fryktet. Mye skyldes at skatteinntektene har blitt høyere enn antatt og gitt engangsinntekter på slutten av året. I noen år har det vært store merinntekter. Vi er bekymret for at merskatteveksten har skjult underliggende utfordringer og manglende omstilling i kommunene.

I årsmeldingene forklarer kommunene sine resultater og endringer fra året som har gått. Vi ser at flere kommuner rapporterer om store merforbruk på samme tjenesteområder år etter år. For 2023 ser vi at mangel på folk med rett kompetanse er bakgrunnen for merutgifter, særlig i helse- og omsorgssektoren. Kommunene viser også til en utvikling med større og mer omfattende tjenestebehov, særlig i den yngre delen av befolkningen.

- Hvordan kommuner bruker sine ressurser for å sikre nok fagpersoner fremover, er sentralt i kommunenes omstilling. Det gjelder både på tvers av sektorer og mellom kommuner, sier Fossum.

Store forskjeller i det økonomiske handlingsrommet

Økonomisk handlingsrom betyr at kommunene kan håndtere uforutsette hendelser, bidra med egne midler i større investeringer og gjennomføre egne politiske satsinger. Det er store forskjeller på det økonomiske handlingsrommet mellom kommunene i Innlandet, og forskjellene har økt. Noen kommuner har de siste årene hatt mulighet til å sette av midler og opparbeide seg gode reserver. Dessverre har utviklingen forverret seg for flere av kommunene som allerede har svak økonomi. I 2023 hadde 16 av Innlandets 46 kommuner et negativt netto driftsresultat. Fire kommuner hadde merforbruk de ikke hadde midler til å dekke, og som de må dekke inn i 2025. Det vil derfor ta tid før disse kommunene klarer å opparbeide seg et økonomisk handlingsrom.

Tøffe beslutninger trengs

Regjeringen varslet nå i november at inntektene til kommunene økes både i år og neste år. Det innføres også endringer i inntektssystemet fra 2025 som gagner våre kommuner. For mange kommuner betyr dette at de kan unngå å bruke oppsparte midler til å dekke merforbruk. Men for de aller fleste vil ikke økningen være i nærheten av å dekke utgiftene ved å videreføre utgiftsnivået de har i dag.

Samfunnet er blitt mer rettighetsstyrt med høye forventninger både fra innbyggerne og staten. Dette gjør det vanskelig for kommunene å prioritere ressursbruken på best mulig måte, og å gjøre de helhetlige vurderingene som trengs.

De folkevalgte må ta stilling til nødvendige tiltak, for å kunne ha en bærekraftig økonomi og forsvarlige tjenester fremover. Å vedta disse tiltakene smerter. Det er snakk om sammenslåing av skoler, tilpasning av omsorgstjenester og tjenester som tilbys i samarbeid med andre kommuner. Dette er endringer som vil påvirke samfunnet og innbyggerne.

- Store samfunnsendringer fører til tøffe beslutninger. Vår oppfordring er å ta disse valgene nå, slik at omstillinger kan gjennomføres med blikk for fremtidas muligheter. Statsforvalteren ønsker god dialog med kommunene om utfordringene, slik at det kan vurderes endringer også fra statens side. Både innbyggere og myndigheter må være innstilt på at det må skje endringer i hvordan tjenestene gis fremover, sier Fossum.