Vestre Toten får ressursene til å møtes

En gang i tiden var Mjøsa en trygg barriere mot fiender fra øst da staten skulle plassere den nye våpenfabrikken sin. Mer enn 100 år senere er innsatsen til de ansatte i industriparken på Raufoss fortsatt tett sammenkoblet med utviklingen i verdenssamfunnet, krigens gang - og vår egen sikkerhet. Ordfører Tonje Bergum Jahr tok i mot oss på en dag da gradestokken duppet til 30 minus ved rådhuset, men det la ingen demper på entusiasmen for egen kommune.

Sterke koblinger som ikke ruster

På veg til næringsparken la vi turen innom Vestre Toten ungdomsskole, Raufoss videregående skole og Raufosshallen, satsinger som ordføreren og resten av kommuneledelsen er stolte av. Det å utvikle kompetanse og folk var også tema da vi fortsatte besøket hos bedriften Isiflo. Der har de brukt kunnskap fra rakettindustrien til å lage koblinger av kompositt som er like sterke som metall. Koblingene ruster ikke og hindrer nå blant annnet at drikkevann lekker fra vannrør i byer i Afrika. Men de skaper også andre koblinger av det mjukere slaget.

Isiflo sitt arbeidstreningssenter har innom mellom 50 og 60 personer i uka, folk som har en ytelse fra det offentlige i Gjøvikregionen. Ved flere av arbeidsbenkene snakka vi med ukrainere, som går introduksjonsprogrammet og lærer norsk før de skal ut og søke jobb. Både Evhen, Oleksander og Sylva er godt i gang med språk- og arbeidstrening, forteller de. 

At bedriften har et slik tilbud er viktig på flere måter. Når en bedrift skal konkurrere om anbud i dag, legges det vekt på bærekraft og samfunnsansvar, opptil 30% i enkelte konkurranser.  Med et rekrutteringssenter under samme tak, der de jobber mot utenforskap, scorer Isiflo på begge deler.

Noen må ta sjansen på deg

Utenforskap er noe Statsforvalteren er opptatt av på kommunerunden. Samtidig som Innlandet har mange som står utenfor jobb og skole, er det mange ledige jobber og mangel på arbeidskraft. Å få folk inn i skole og jobb gir på sikt en enorm samfunnsøkonomisk gevinst. Hvordan det offentlige og næringslivet samhandler for å få jobb til folka – og folk til jobbene, var tema også på Raufoss. Midt inne i industriparken ligger Læringsfabrikken og et innovasjonslaboratorium for fagskole, hvor de jobber med inkludering og kvalifisering i praksis. Statsforvalteren har også gitt midler til et toårig prosjekt i Vestre Toten, «Tett på», som gav bistand til særlig yngre retta mot jobb og kvalifisering. Her fikk 29 stykker ordinær jobb, og 7 gikk til utdanning og fagbrev på tre år.

Og hva skal til for å lykkes? - Det vi ser helt klart, er at du må være tett på. Det er sammensatte utfordringer, det handler om helse, rus og det sosiale livet. Det trengs skreddersøm og dedikerte folk, som møter ungdommene der de er. Noe av styrken er at vi er regionale, så vi kan stille med ei ganske god pakke. Og du skal være på vei til noe når du er her. Å være midt i industriparken, midt i smørøyet, er en suksessfaktor, fikk vi høre fra NAV på Vestre Toten. Fokuset på kun å få folk raskt ut i jobb, har snudd – nå er det mer snakk om kvalifisering, det å trene jobbmuskelen.

Erfaringen er at de bedriftene som tar sjansen og tar inn noen som har vært utenfor, får lojale medarbeidere. Jeg skulle være her en måned i 2021 for å se om jeg kunne klare en full jobb, sa en tidligere deltager som vi møtte. Nå har han snart et fagbrev i produksjonsteknikk og vil helst jobbe til han er 67 på Benteler.

Kraftutfordringen

Næringslivet var invitert for å fortelle om planer og behov. En industri i vekst har behov for nok og sikker strømforsyning. De trenger også fleksibilitet og rask fremdrift i plan- og bygningssaker hvor det er utbygging av nasjonal og internasjonal interesse.

De tre konkrete punktene hvor de ønsker drahjelp, gjelder å skaffe kvalifisert arbeidskraft, infrastruktur og strøm, og transport ut av varer, herunder at EU vil ha krav om miljøvennlig transport. Raufoss industripark omsetter for milliardbeløp, eksporter nesten alt de lager og er i en hard internasjonal konkurranse.

Enormt viktige for Innlandet

Statsforvalteren sa at poenget med kommuneturen, er nettopp å vise at vi sitter i samme båt. Han ser at flere kan ta initiativ for å bidra med å lette de store oppgavene som kommunene har.

- Vestre Toten har en enorm betydning for Innlandet, og potensialet som ligger her i sum er det ypperste vi har sett. Og her har vi en kommune og et næringsliv med et godt sosialt blikk. Den måten dere har tenkt – og den holdningen dere har i kommunen, er noe vi og andre kommuner har mye å lære av, sa Storberget. Tidligere på dagen hadde han besøkt Nammo og trakk fram at kommunen også sikkerhetsmessig er koblet til en global sammenheng.

Statsforvalteren forklarte at embetet prøver å basere beslutninger på dialog, og har som ambisjon å ikke måtte sende saker til Oslo for løsning. - Vi kan ved å komme tidlig i kontakt få luka ut det som kan bli problemer senere. Og kommuner har begynt å ha økende forståelse for at nasjonale forskrifter er viktige, og det er gjensidig forståelse for eksempel for å ta vare på matjorda, sa Storberget. Han takket også kommunen for jobben de gjorde under pandemien og den holdningen de har hatt til samarbeid også etterpå. Ordføreren kvitterte med å takke for besøket og gjentok en kjent frase fra en fagforeningsmann: - Raufoss er svaret! Hva er spørsmålet?