En skole for livet

Visjonen for Eidskog kommune er krevende; i ti års tid har det vært «Vi skal ta ansvar for et sterkt og levedyktig samfunn – også for framtidas generasjoner». Jon Egil Pettersen, virksomhetsleder oppvekst, er blant de som daglig jobber med å gi visjonen innhold. Med statens representant i fylket – altså Fylkesmannen – på besøk, poengterte han kombinasjonen av statlige og lokale føringer som skal få Eidskogs unge gjennom skolegang og ut i studier eller jobb. De jobber for en skole for livet – og det er temaet på Eidskog ungdomsskole denne dagen, da fylkesmann Knut Storberget og mange av hans medarbeider er på besøk.

Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.

Publisert 04.03.2019

Pettersen snakket varmt om å heve utdanningsnivået i kommunen: -Lavt utdanningsnivå i seg selv er ikke et problem, men det kan bli et problem når det sammenfaller med andre risikofaktorer som arbeidsledighet, rus og fattigdom. Vi har prøvd å holde en stø kurs i lang tid, sier Pettersen. -Og vi ser det som naturlig å innordne oss i en verden hvor det kommer føringer fra staten - laget i den beste mening.

Men lokalt har vi selvsagt også planer med samme føringer. I kommuneplanens samfunnsdel står det at barn og unge skal ha en god oppvekst hvor det legges til rette for at den enkelte skal realisere seg selv til beste for både seg selv og for fellesskapet. Vi snakker mye om å «bryte sirkler» for å gjøre noe med våre risikofaktorer. Og her ser vi på å bidra til utdanning og til arbeid, som dermed gir inntekt, som viktige indikatorer for god folkehelse.

Gjennomført videregående er målet

Gjennomført videregående skole er målet for Eidskog, men om det leder til videre studier eller arbeid blir opp til den enkelte. Fylkesmann Knut Storberget lurer på hvordan fylkesmannsembetet har fungert inn mot de utfordringene kommunen har. Jon Egil Pettersen: -«Kultur for læring» kom på et veldig bra tidspunkt for Eidskog, og Fylkesmannen valgte å samordne prosjektet i Kongsvingerregionen. Det gjorde det mer effektivt, vi hjalp hverandre. Det viktigste med prosjektet er målsettingen og arbeidsformen som er brukt. FoU-prosjektet også hjulpet oss til tydelige læringsmål og til å bli flinkere til å bruke data.

Nils Johansen, rektor på Eidskog ungdomsskole, supplerer: -Vi har jo mange undersøkelser; elevundersøkelsen, kultur for læring-undersøkelse og nasjonale prøver, for å nevne noen. Utfordringen er å bryte det ned på klassenivå og snakke om dette med lærere. Vi er jo opptatt av læringsprogresjon hos hver enkelt elev, utviklingen er det spennende.

Samme utfordringer som ellers

Også i dette møtet er deltagerne opptatt av tidlig innsats og samarbeid på tvers av sektorene for å støtte og hjelpe barn og unge. Foreldrene må følge opp hjemme, minner en av lokalpolitikerne om. Det er gjort mye riktig ved å begynne i barnehage og helsestasjon. -Og det er ikke gitt å samarbeide f.eks. mellom psykisk helse og skole, eller mellom barnevern og barnehage/skole, sier Jon Egil Pettersen, og avslutter med å legge fram resultater fra de senere årene som indikerer at elevene kan klare seg og komme i yrkeslivet.

KULTUR FOR LÆRING

  • Kultur for læring er et satsningsområde som ble initiert av Fylkesmannen i Hedmark for at ulike instanser skal jobbe sammen for å bedre kulturen for læring i fylket på alle nivå.  
  • Kultur for læring har initiert et eget FoU-prosjekt for skole. Overordnede målsettinger for prosjektet er:

  • De faglige resultater i grunnskolen i Hedmark skal heves og elevene skal forberedes på framtidens samfunns- og arbeidsliv.
  • Lærernes, skolelederes og skoleeieres kompetanse skal økes gjennom kollektiv og samordnet kompetanseutvikling i profesjonelle læringsfellesskap.
  • Ulike kartleggingsresultater og andre data skal brukes aktivt for å forbedre den pedagogiske praksis.
  • Styrende myndigheter, forvaltningen, høyere utdanning og interesseorganisasjoner har et nærmere og mer forpliktende samarbeid.

UNGE STEMMER