Statsforvalter og landshøvdinger med felles brev om grensen

Brevet i sin helhet:

26. februar 2021

Til statsministrene Erna Solberg og Stefan Löfven

Felles brev til den svenske og norske regjering om grensesituasjonen

Vi ser og forstår de store grenseutfordringer som både Norge og Sverige står overfor, og verdsetter den viktige innsatsen som nå gjøres for å håndtere situasjonen. I den pågående prosessen vil vi bidra til løsninger og har et felles forslag som kan overveies i det fortsatte arbeidet.

Det norsk-svenske samarbeidet er tradisjonelt svært godt. Selv om vi er to forskjellige land, har samarbeidet alltid vært nært. Dette gjenspeiles også i visjonen fra Nordisk ministerråd: «Norden skal bli verdens mest bærekraftige og integrerte region fram mot år 2030». I relasjonen mellom landene inngår også et nært samarbeid mellom statsforvalteren og landshøvdingene i Värmland og Dalarna, og særlig nært i det året vi nå har bak oss. Vi mottar ofte innspill fra befolkning, kommuner og næringsliv og vil her formidle det bildet vi har fått av grensesituasjonen under pandemien.

Grensekommunene er felles bo- og arbeidsmarkedsregioner. Bosatte i Sverige jobber i Norge og omvendt. Grenseregionene er også sosiale regioner der familier lever på begge sider av grensen. På grunn av at grensen tradisjonelt ikke oppfattes som et hinder, er det også mange bedrifter som har etablert seg på begge sider av grensen. Næringslivet er avhengig av hverandre og drar veksler på hverandre.

Norge og Sverige har siden mars 2020 hatt forskjellige strategier for å håndtere Covid-19. Disse forskjellige strategiene har medført at regler for grensepasseringer ikke er harmonisert, hvilket betyr at det er forskjellige regler for å komme inn i Norge og komme inn i Sverige. Reglene har også endret seg hyppig. Vi er enige i at det er behov for kraftige tiltak for å hindre importsmitte, spesielt med tanke på muterte virus med større smittsomhet. I en situasjon der vi har bedre kunnskap og kontroll og kan starte åpning, bør vi hensynta grensependlerne. For alle som bor og jobber i grensenære områder er det en fordel om reglene fremover er mest mulig harmonisert, og dette arbeidet intensiveres og prioriteres slik at perioden med forskjellige regler blir så kort som mulig.

Innreiseforbud rammer grensependlerne økonomisk og arbeidsrettslig. Vi vil understreke at dersom grensen blir stengt lenger enn en måned, risikeres det at grensearbeidernes sikkerhetsnett som sosialstønad, arbeidsledighetstrygd mv. blir påvirket, slik at de risikerer å stå uten lønn eller annen kompensasjon. Vi ser også at slik som skattesystemet nå er utformet, skaper det et problem for arbeidspendlerne.

Det er mange som bor i Sverige og jobber i Norge. De norske grensekommunene rapporterer at mellom 10 – 25% av arbeidstakerne er svenske. Selv om mange av disse har kritisk samfunnsfunksjon og tilhører dem som kommer inn i Norge, er det veldig mange ekstratiltak, testing m.m. som mange oppfatter som belastende og som derfor vurderer å søke jobber i Sverige i stedet. I de svenske grensekommunene jobber også flere norske statsborgere som dagpendler til Sverige.

For å harmonisere tiltakene og lette byrden for grensependlerne, bør følgende tiltak vurderes:

• Se grensekommunene som bo- og arbeidsmarkedsregioner og utforme regler som er harmonisert med hverandre, der tiltaksansvaret i større grad legges til grensekommunene sammen med berørte regioner og myndigheter.
• Etablering av et felles bilateralt fora der tiltak samordnes.
• Reglene for eksempelvis kompensasjon der arbeidstakeren er forhindret fra å komme seg til sin arbeidsplass bør tydeliggjøres, og hvis det er mulig, harmoniseres, mellom landene.
• Åpne grensen for alle som daglig pendler over for å jobbe. Det forutsettes at det fortsatt skal være strenge smitteverntiltak for å hindre importsmitte.
• Prioritere grenseområdene når eventuelle vaksinasjonsbevis innføres.

Avslutningsvis er vi urolige for at den norsk-svenske relasjonen har blitt påvirket negativt på grunn av ulike strategier. Vi er et «grensefolk» som i generasjoner har hjulpet hverandre, dannet familier og arbeidet over grensen. Som landshøvdinger og statsforvalter vil vi i arbeidet fremover bidra til samordning av tiltak og informasjon på begge sider av grensen. Vi vil bidra både til løsninger under en gradvis åpning av grensen, og på lengre sikt, bidra til å skape normalisering og styrke nordisk integrering.

Med vennlig hilsen

Ylva Thörn, Landshøvding Dalarnas län

Georg Andrén, Landshøvding Värmlands län

Knut Storberget, Statsforvalter Innlandet