Kongens fortjenstmedalje tildelt Marie og Terje Bjøntegaard

Gode ordfører, stor-elvdøler, venner av frivilligheten.

Gode forsamling, kjære alle sammen!

Men i dag, først og fremst, kjære Marie og Terje Bjøntegaard!

Dere er nemlig grunnen til at jeg er her i dag.

For jeg har kommet hit i dag, på vegne av HM Kongen for å hedre dere, Marie og Terje Bjøntegaard, for deres ekstraordinære innsats for frivilligheten i Stor-Elvdal.

I tiår etter tiår har dere vist et samfunnsengasjement og vært med på å berike livet til menneskene rundt dere. Dere har betydd en forskjell – for mange mennesker – over mange år. Og i dag vil vi takke dere.

Jeg vil tro at deres innsats er kjent for mange her, men jeg vil likevel gi forsamlingen et lite overblikk:

Marie og Terje har i mer enn 40 år hatt en rekke verv og oppgaver knyttet til Pensjonistforeningen og Revmatikerforeningen.

I flere tiår har de bidratt aktivt i Frivillighetssentralen.

Siden 2004 har de vært sentrale drivkrefter for Seniordansen, og helt siden 1970-tallet vært aktive i ulikt ungdomsarbeid knyttet til korps, speider og 4H.

Jeg kunne nevnt mer, mye mer, men lar det ligge.

Men det helt unike er at de – i en alder av 90 år – fortsatt er aktive bidragsytere. De gir seg ikke. De fortsetter. Det er rett og slett dypt imponerende!

Marie og Terje har gjennom hele livet hatt et sterkt engasjement for mennesker i lokalsamfunnet, og et ekstra stort hjerte for dem som ikke har så mange andre. Sammen har de talløse ganger bidratt med det lille ekstra i hverdagen, enten det er et besøk, en middagsinvitasjon eller tilbud om skyss.

«Ord kan aldri utrykke hvor mye deres kjærlighet og støtte har betydd for meg». Utsagnet er Arshad Nisar sitt. Da Arshad kom til Koppang i 1986 fra Pakistan - uten å kjenne noen i bygda - var det to personer som stilte opp, og det var Marie og Terje. Med åpne armer og genuine smil ble jeg raskt inkludert i nabolagets varme fellesskap. De lot seg ikke begrense av kulturelle forskjeller, og deres ønske om å lære og forstå min bakgrunn var beundringsverdig, fortsetter Arshad.

Vi kan vel være enige om at vi alle trenger en Terje og Marie. Vi trenger å bli sett og hørt – vi trenger at noen bryr seg - vi trenger å være en del av et fellesskap. Ensomhet og utenforskap dreper, fellesskap og tilhørighet gir liv.

Noen ganger lurer man på hva som er viktig i et samfunn, hva som skaper gode samfunn og gode liv. Jeg tror mange i forsamlingen er enig i at frivilligheten er noe av det aller viktigste. Uten frivilligheten ville Stor-Elvdal og Norge vært fattigere samfunn. Også er det jo slik at forskningen viser at frivilligheten ikke bare har en positiv effekt på samfunnet og de som får gleden av det frivillige arbeidet, men at mennesker som arbeider som frivillige, er lykkeligere enn andre. Du hjelper andre, men også deg selv med andre ord. I Stor-Elvdal vet jeg at det er svært mange frivillige. Mange av dere er til stede her i dag. Det må jo bare bety at i Stor-Elvdal – og her - er det mange lykkelige mennesker!

Mange bidrar i det frivillige arbeidet, men noen bidrar litt ekstra og noen bidrar ekstraordinært. Dere er av dem Marie og Terje. Dere er ekstraordinære og har utvist et imponerende samfunnsengasjement og glede over å gjøre livet rikere for andre, ikke minst for de som trenger det aller mest. Deres frivillige innsats kan tjene til inspirasjon for oss alle.

HM Kongen deler denne oppfatningen og har bestemt at dere, Marie og Terje Bjøntegaard skal tildeles Kongens Fortjenstmedalje. Vi gratulerer!