Disponering av overskuddsmasser
I forbindelse med anleggsarbeider oppstår det ofte store mengder jord og stein. Slike overskuddsmasser anses som hovedregel som næringsavfall, jf. forurensningsloven § 27.
Ifølge forurensningsloven § 32 skal næringsavfall gjennomgå gjenvinning eller leveres til lovlig avfallsanlegg. Det kan i særlige tilfeller gis unntak fra dette kravet. Å gjøre et slikt unntak blir ofte omtalt som et samtykke til "annen disponering" av avfall. Det er hovedsakelig Miljødirektoratet som skal vurdere søknader om annen disponering etter § 32, men Statsforvalteren er myndighet i saker som gjelder utfylling i sjø og vassdrag.
Etablering av avfallsmottak for rene overskuddsmasser skal være avklart i henhold til plan- og bygningsloven. Om mellomlagring eller permanent disponering kan medføre fare for forurensning er det i tillegg nødvendig med tillatelse etter forurensningsloven § 11.
Rene masser
Rene masser defineres ved at de ikke er forurensede. Rene jord- og steinmasser som ikke skal brukes på samme lokalitet som de er gravd opp, vil normalt også være å anse som næringsavfall. Massene kan imidlertid benyttes dersom kriteriene for gjenvinning er oppfylt. Bruk av overskytende jord- og steinmasser er gjenvinning dersom massene enten materialgjenvinnes eller erstatter materialer som ellers ville blitt brukt. Dette siste forutsetter at:
- tiltaket er planlagt gjennomført uavhengig av tilgangen på overskuddsmasser,
- mengden masser som brukes står i forhold til behovet,
- overskuddsmassene har egenskaper som gjør dem egnet til formålet.
Om disse kriteriene ikke er oppfylt skal massene leveres til godkjent avfallsanlegg, eventuelt må man få et unntak til annen disponering. Miljødirektoratet jobber med en forskrift for bruk av rene jord- og steinmasser, og vil ikke ha søknader om unntak så fremt følgende er oppfylt:
- muligheter for gjenvinning er vurdert,
- disponeringen er avklart etter plan- og bygningsloven,
- disponeringen skjer på land, og ikke i sjø eller vassdrag.
Sprengstein
Steinpartikler fra sprengsteinsutfyllinger kan være spesielt skarpe, og f.eks. skade gjeller hos vannlevende dyr dersom disponeringen medfører fare for avrenning til sjø/vassdrag. Rester av sprengstoff kan også føre til avrenning av nitrogen og gi eutrofiering. Ved høy pH-verdi i vannet kan dette også omdannes til ammoniakk. Høye pH-verdier kan forekomme dersom sprengsteinmassene inneholder mye rester av sprøytebetong fra sprengningsarbeidene. Sprenghetter, sprengtråd, armeringsfibre osv. i massene kan også føre til plastforsøpling. Utfylling med sprengstein kan også i noen tilfeller føre til utlekking av metaller.
Forurensede masser
Masser ansees som forurenset når konsentrasjonen av helse- eller miljøfarlige stoffer overstiger normverdier for forurenset grunn, jf. vedlegg 1 til forurensningsforskriften kapittel 2. Masser innenfor akseptkriteriene i et tiltaksområde kan gjenbrukes på tiltaksområdet. I hovedsak skal masser med lavere forurensningsgrad gjenbrukes før masser med høyere forurensningsgrad. Forurensede overskuddsmasser som ikke skal gjenbrukes anses som avfall, og skal leveres til godkjent deponi eller behandlingsanlegg med tillatelse etter forurensningsloven.
Innhold av stoffer det ikke er fastsatt normverdier for må også vurderes (f.eks. plast). Jord- og steinmasser fra syredannende bergarter anses som forurenset om ikke annet er dokumentert.
For å mellomlagre forurensede masser utenfor tiltaksområdet må man søke Statsforvalteren om tillatelse. For gjenbruk av forurensede masser trengs det tillatelse fra Miljødirektoratet.
Massehåndtering og fremmede arter
Fremmede arter er arter som opptrer utenfor sitt naturlige utbredelsesområde. De har kommet seg til Norge ved passiv eller aktiv hjelp fra mennesker, og er ansett som en av de viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold globalt.
En viktig spredningsmåte for fremmede arter, spesielt karplanter, er gjennom anleggsarbeid på veier i hele landet. Det skjer ved at masser forflyttes og det følger med både plantedeler som røtter og stengler, og spredningsenheter som frø og frukter.
Statsforvalteren har laget en veileder for å hindre at fremmede arter spres med masseforflytning under vegarbeid. Miljødirektoratet har også utarbeidet en veileder for håndtering av løsmasser og forsvarlig kompostering av planteavfall. Du finner veilederne til høyre på denne siden. For mer informasjon om fremmede arter, se Miljødirektoratets hjemmesider.
Markedsplass for overskuddsmasser
Porfyr er et digitalt markedssystem for overskuddsmasser som ble lansert 14.08.2024. I markedssystemet kan byggherrer og anleggsprosjekter som har overskudd av masser, tilby disse til nærliggende prosjekter eller andre aktører som har behov for masser av tilsvarende kvalitet.
Kontaktpersoner
-
Marit Solum
Tlf: 37 01 78 46 / 40 04 62 45 -
Ole Martin Aanonsen
Tlf: 37 01 78 51 / 90 60 52 98
Dokumenter
Myndighet for massedisponering
Annen disponering (forurensningsloven § 32):
- Miljødirektoratet er myndighet for unntak etter forurensningsloven § 32 annet ledd.
- Statsforvalteren er myndighet etter § 32 annet ledd i saker som gjelder utfylling i sjø og vassdrag med rene og forurensede muddermasser samt med rene landmasser.
Tillatelse etter forurensningsloven § 11:
- Statsforvalteren er myndighet for forurensning fra anleggsvirksomhet, inkludert mellomlagring og behandling av masser. Myndigheten inkluderer ikke permanent disponering.
- Statsforvalteren er myndighet for utfylling i sjø og vassdrag og permanent disponering av masser ved virksomheter som statsforvalteren er myndighet for.
- Statsforvalteren gir også tillatelser til behandlingsanlegg eller opplagsplasser for avfall som kan medføre forurensning eller virke skjemmende, jf. forurensningsloven § 29, samt kan gi tillatelse til mellomlagring av forurensede masser.
- Saker om tillatelse etter forurensningsloven § 11 til permanent disponering av masser som ikke faller inn under statsforvalteren myndighetsområde, behandles av Miljødirektoratet.
Etter forurensningsforskriften kapittel 2 (terrenginngrep i forurenset grunn) og kapittel 4 (bakkeplanering) har kommunen myndighet til å godkjenne bruk av masser i enkelte tilfeller.