Avløp

Avløpsvann er en samlebetegnelse for bortledet overvann (regnvann og smeltevann), drensvann (vann i grunnen) og spillvann fra husholdninger og industri. Vannet er forurenset fra menneskeskapte prosesser, og inneholder hovedsakelig næringssalter, organisk stoff og mikroorganismer. Vannet samles opp og ledet til renseanlegg, hvor mesteparten av forurensningene fjernes ved hjelp av kjemiske, fysiske eller biologiske behandlingsprosesser. Det rensede vannet går deretter som regel ut i nærmeste vassdrag eller sjø.

Partikler som holdes tilbake i renseanleggene, kalles slam. Siden avløpsvannet er rikt på organisk stoff og næringsstoffer er slammet en verdifull ressurs for jordforbedring og gjødsling. Krav til innhold og bruk av slam til slike formål er regulert av gjødselvareforskriften.

Vedlikeholdsetterslep og overbelastning av avløpsnettet

Når en avløpsledning ikke lenger oppfyller funksjonskravene må den enten skiftes ut eller repareres. Vanlige feil ved avløpsledninger er for eksempel utette skjøter og sprukne rør pga. setningsskader eller lekkasjer forårsaket av korrosjon på eldre ledninger. Det er estimert et stort vedlikeholdsetterslep for norske avløpsanlegg, og det er også store utfordringer med underdimensjonerte rør som følge av befolkningsvekst og økt fortetting. Overbelastning av avløpsnettet kan føre til utlekking av urenset vann til vassdrag/sjø og tilbakeslag av avløpsvann. 

Hyppigere og kraftigere styrtregn som følge av klimaendringer setter kapasiteten i avløpsnettet ytterligere på prøve. Økte mengder overvann vil også øke belastningen på renseanleggene, noe som kan redusere renseeffekten. Denne utviklingen vil kreve oppgradering av eksisterende ledningsnett og andre tiltak som bidrar til at overvann ikke ledes til ledningsnettet. Du kan lese mer om klimatilpasninger i avløpssektoren her.

Ansvar og rollefordeling

Utslipp av avløpsvann er regulert i forurensningsforskriftens del 4 om avløp, som implementerer EUs avløpsdirektiv i norsk lovverk. Forurensningsmyndighetene skal utarbeide utslippstillatelser for avløpsrenseanlegg, og føre tilsyn med at tillatelser med vilkår følges opp. Informasjon og veiledning er også en viktig oppgave.

Kommunen er myndighet for utslipp fra spredt bebyggelse (forurensningsforskriftens kapittel 12) og mindre tettbebyggelser (kapittel 13), samt utlipp av oljeholdig avløpsvann og påslipp av avløpsvann til offentlig avløpsnett (kapittel 15). Kommunen skal også sørge for at det finnes mottaksordninger for avløpsvann fra fritidsbåter, bobiler osv. Kommunen kan kreve inn gebyrer for levering av avløpstjenester, og kan også vedta lokal forskrift om saksbehandlings- og kontrollgebyrer som kan finansiere tilsyn. I tillegg er kommunen myndighet i plan- og byggesaker, eier av offentlig ledningsnett og eier/medeier i avløpsrenseanlegg.

Statsforvalteren er myndighet for store avløpsanlegg (kapittel 14), og fører i tillegg tilsyn med kommunens myndighetsutøvelse etter kapittel 12 og 13. Statsforvalteren i Agder har 16 avløpsrenseanlegg innenfor vårt myndighetsområde.  

Miljødirektoratet gjennomfører nasjonal avløpspolitikk, utarbeider statistikk, følger opp rapportering til EU og veileder andre myndigheter på avløpsområdet.

Private avløpsanlegg

For bebyggelse langt fra offentlig nett kan det være aktuelt med private avløpsløsninger. Dette er søknadspliktig etter både forurensningsloven og plan- og bygningsloven, og tiltakshaver er ansvarlig for at kravene i forurensningsforskriften overholdes. Om private avløpsledninger kan kobles til offentlig nett uten uforholdsmessig stor kostnad kan kommunen gi pålegg om dette.