Sør-Vest-samarbeid om barns rett til en trygg skoledag uten mobbing
Fagsamling i Kristiansand: Barneombudet imponert over Sør-Vest-regionens samarbeid om å finne de gode løsningene til beste for barna.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Da opplæringsloven ble endret med virkning fra 1. august 2017, ble Fylkesmennene førsteinstans for elever og foresatte som opplevde at skolehverdagen ikke var trygg og god. Hvis skolen ikke oppfyller sin plikt til å sette i gang tiltak for elever som føler seg mobbet, eller av annen grunn opplever en utrygg skoledag, kan elever og foresatte nå henvende seg til Fylkesmannen.
Ny og krevende oppgave
Dette er en ny og krevende oppgave for Fylkesmennene, og nye rutiner og metoder må på plass. For å finne de gode løsningene til beste for barna, har Fylkesmannen i Aust- og Vest-Agder inngått et samarbeid med fylkesmennene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane – et Sør-Vest-samarbeid. Onsdag 24. og torsdag 25. januar var samarbeidsgruppen samlet på Dyreparken hotell i Kristiansand, til felles utveksling av erfaringer, etter første halvår. For å få eksternt "påfyll" var også seniorrådgiver Janicke Sæter Olsen fra Barneombudet invitert, for å snakke om Barnekonvensjonen, barns rettigheter og plikten til å ha fokus på "Barns Beste". Hun var imponert over arbeidet som ble lagt ned for å finne de gode løsningene, som tok utgangspunkt i en "best practice"-tilnærming – at vi sammen skal lære av hverandres erfaringer.
Torsdagens tema var undersøkelsesplikten skolene har, hvilke verktøy som allerede finnes, skole-hjem-samarbeid, og sammensatte utfordringer der en sak ligger mellom skole, helsevern og barnevern. Dagen ble avsluttet med case-arbeid, der temaer som skoleeiers rolle i ulike faser av klagebehandlingen, trygt og godt skolemiljø for elever med utfordrende atferd, og saksbehandling når foresatte lar seg representere av konsulenter og advokater, med mere.
Omfattende utfordring
Elevundersøkelsen som nylig ble publisert, viser at 6.6 % av sier de blir mobbet to til tre ganger i måneden eller oftere. I tillegg kan det være andre forhold enn mobbing, som gjør at skoledagen ikke oppleves som trygg og god. I den nye opplæringsloven ble det lovfestet at at det er nulltolleranse mot mobbing i skolen, og at barna har rett til en trygg og god skoledag. Skolene fikk dermed en tiltaksplikt, der de i løpet av en uke skal ha på plass et opplegg og en aktivitetsplan som skal gjøre situasjonen bedre for barna det gjelder. Det er barnas opplevelse av skolehverdagen som skal legges til grunn for en vurdering av om tiltakene er tilstrekkelige. Hvis situasjonen ikke blir løst tilfredstillende – sett med elevens øyne – kan barnet klage til Fylkesmannen, som da vil følge opp skolen med pålegg.
Nødvendig med en ny kultur i skolen
Mye godt arbeid utføres allerede på dette feltet i skolene, så det er relativt få saker som kommer til oss, sier utdanningsdirektør Tore K. Haus. Per i dag er det kommet inn i underkant av 50 saker siden skolestart. Men en nullvisjon mot mobbing er et ambisiøst mål, som vil kreve en annen tilnærming til læringsmiljøet på skolene. Skolen må endres slik at grunnsynet blir at skolen skal passe for alle elever, med de utfordringer hver enkelt av dem har, ikke at elevene skal passe til skolen, fastslår Haus. Når skolene får erfaring med dette arbeidet, vil de kunne utvikle gode tiltak til beste for elevene. Vi vil gjennom tilsyn og – ikke minst – veiledning, være en pådriver og en ressurs i arbeidet med å nå målet om en trygg og god skoledag for alle, med en nullvisjon mot mobbing, avslutter han.