Fylkesmannens ungdomsråd ønsker at ungdom får reell påvirkning i alle kommuner

Fylkesmannens ungdomsråd er særlig opptatt av at ungdom får reell påvirkningsmulighet i form av møtepunkter med de voksne politikerne, for eksempel fast møte- og talerett i kommunestyrene. De tror at hvis de ikke får snakket med politikerne, vil det komme lite ut av det de jobber med og motivasjon og engasjementet påvirkes.

De mener også at de voksne som skal være sekretariat for ungdomsrådene må ha tid og mulighet til å utføre oppgaven. Møtene må holdes på et «ungdommelig» vis. Det vil si at de må holdes på et forståelig språk, det må være noen voksne som er engasjert i barne- og ungdomssaker og de må ta det ungdommen er opptatt av seriøst. «De voksne må i hvert fall ikke ta ordet når ungdom snakker!».

Den nye forskriften foreslår at det er kommunestyrene som skal velge medlemmer til ungdomsrådene. Medlemmene i Fylkesmannens ungdomsråd har mye erfaring med ungdomsråd i sine kommuner, og de er opptatt av at det velges «riktige» kandidater. En utfordring med at det er kommunestyrene som skal velge, kan være at politikere i små kommuner velger de de kjenner.

Valg av kandidater kan gjøres ved at alle elever er med og stemmer på noen fra sin skole, både representanter fra elevrådene og noen utenom. Det bør være variasjon i representantene, med tanke på alder, kjønn og interesser, men samtidig er det viktig å velge noen som er engasjert. Representantene må være fra alle skoler, også for at det ungdomsrådet har jobbet med, kan bringes videre i skolene.

Disse og ytterligere viktige innspill fra Fylkesmannens ungdomsråd vil bli sendt til kommunal- og moderniseringsdepartementet som høringsinstans innen fristen 1.4.2019.