Miljøpåvirkninger fra fiskeoppdrett

Produksjon av fisk i åpne merder i sjø fører til flere ulike former for miljøpåvirkning. Oppdretter skal kjenne til egne utslipp og vite hvordan utslippene kan påvirke miljøet.

Rømming og genetiske interaksjoner

Rømming av fisk kan gi store påvirkninger på villfiskbestander gjennom genetisk innblanding og gjennom spredning av sykdommer til villfisken.

Lakselus og smittespredning

Lakselus er den vanligste parasitten på oppdrettslaks, og utgjør en trussel mot villaks og sjøørret. Skottelus og torskelus er to andre vanlige fiskelus i norske farvann. Torskelus kan man finne på fisk fra torskefamilien, mens skottelus lever på mange forskjellige fiskeslag. Dersom antallet lus blir stort nok, kan den skade fisken, og føre til blant annet redusert vekst og reproduksjon, samt økt dødelighet.

Utslipp av organisk materiale

Organisk partikulært utslipp, som fôrrester og ekskrementer fra fisken påvirker hovedsakelig bunnen og bunnfaunaen under og rundt anlegget. Det kan også føre til nedslamming av viktige oppvekstområder for fisk og andre organismer i nærheten av anlegget, som for eksempel korallrev, svampområder og ålegressenger.

Løste næringssalter (nitrogen og fosfor) kan føre til økt vekst av alger i nærheten av anlegget, og kan i områder med begrenset vannutskiftning føre til lavt oksygeninnhold på sjøbunnen. I dag er fiskeoppdrett den største kilden til menneskeskapte tilførsler av fosfor til våre kystområder, og også en av de største kildene til utslipp av nitrogen.

Utslippene av organisk materiale fortynnes og omsettes i resipienten. For å påse at utslippene ikke blir større enn det resipienten tåler, skal det gjøres regelmessig miljøovervåking i området nær anlegget i henhold til norsk standard for miljøovervåking av akvakulturanlegg. Dersom overvåkingen viser at utslippet gir en uakseptabel miljøpåvirkning, må oppdretter gjennomføre tiltak slik at forurensningen reduseres.

Miljøgifter og legemidler

Legemidler, fremmedstoffer i fiskefôret og notimpregneringsmidler, f.eks. kobber, kan påvirke det marine miljøet. Legemidler som brukes for å bekjempe lakselus kan skade krepsdyr som lever i nærheten av oppdrettsanleggene, høye konsentrasjoner av kobber er giftig for livet i havet, og noen av stoffene i fôret er miljøgifter som ikke brytes ned, og som kan akkumulere i bunnsedimenter og i næringskjeden. Effekten av disse stoffene må sees i sammenheng med den samlede belastningen fra flere akvakulturanlegg i samme område.

Støy og arealbeslag

Oppdrettsanlegg legger beslag på arealer i sjøen, og støy fra anlegget og fra båttrafikk til og fra anlegget kan forstyrre sjøfugl i området.

Les mer om påvirkninger fra fiskeoppdrett på Miljødirektoratet sine nettsider.