Kan landbrukseiendommer med flere gårds- og bruksnumre deles opp uten godkjenning?

Ett gårds- og bruksnummer kan ikke uten videre overdras eller omsettes uavhengig av de andre gårds- og bruksnumrene som en eiendom måtte bestå av. 

I landbruket vil det ofte være slik at flere gårds- og bruksnumre er samlet over tid for å styrke grunnlaget for driften av et gårdsbruk med mer areal. Målsettingen med § 12 i jordloven som regulerer deling av landbrukseiendom, er å holde ressursgrunnlaget med jord, skog, bygningsmasse og annet som ligger til den faste eiendommen samlet slik at ressursene kan utnyttes i rasjonell landbruksdrift. Dersom ett eller flere gårds- og bruksnumre skulle kunne overdras uavhengig av de øvrige gårds- og bruksnumrene som en eiendom måtte bestå av, vil dette ikke være forenlig med formålet med § 12.

Mangel på kunnskap om at flere gårds- og bruksnumre kan utgjøre en landbrukseiendom som ikke uten videre kan deles opp, kan by på utfordringer i flere sammenhenger.  Man kan f.eks. ikke selge ett av flere gårds- og bruksnummer uten samtykke etter § 12, og man kan heller ikke fordele flere gårds- og bruksnumre mellom sine barn uten samtykke til deling etter denne paragrafen. Det vil normalt være vanskelig å få samtykke til deling som innebærer at en eiendom tappes for arealressurser ved at ett av gårds- og bruksnumrene overdras separat. Vurderingen er imidlertid konkret i den enkelte sak, og det er kommunen som tar avgjørelsen. 

Når det gjelder de kraftfôrkrevende produksjonene, bl.a. egg, kylling og svin, er disse regulert gjennom husdyrkonsesjonsregelverket. Man vil vanligvis bare ha én slik produksjon på samme eiendom. Samme eiendom vil i denne sammenhengen tilsvare jordlovens eiendomsbegrep, hvor flere gårds- og bruksnumre eid av samme person er å anse som en eiendom. Hvis man ønsker å drive med f.eks. både egg og kylling på samme eiendom, må man tilpasse størrelsen på produksjonene.

Den som eier ett gårds- og bruksnummer hvor det f.eks. er etablert en kyllingproduksjon med full produksjon, kan ikke uten videre overta et annet gårds- og bruksnummer med f.eks. eggproduksjon og drive begge produksjonene. Dette har sammenheng med det som er formålet med den lovmessige reguleringen av de kraftfôrkrevende produksjonene, nemlig at disse skal være spredt geografisk og ikke konsentrert til enkelte områder. Regelverket skal bidra til å fordele de kraftfôrbaserte produksjonene på flere enheter, opprettholde en differensiert bruksstruktur med basis i familiejordbruket, og forhindre en utvikling mot store industrialiserte enheter. Dette gjøres ved å regulere det maksimale produksjonsomfanget av svine- og fjørfeproduksjon hos den enkelte produsent, og på den enkelte eiendom.

Kommunene og Statsforvalteren veileder om hvordan disse bestemmelsene er å forstå.