Hvis du er ansatt i skole, barnehage, barnevernet eller sosialetaten, offentlig ansatt i helse- og omsorgstjenesten, eller arbeider med oppgaver etter introduksjonsloven, må du fritas fra taushetsplikten dersom du skal vitne i en rettssak eller avgi forklaring i politiavhør om et konkret straffbart forhold. Det er Statsforvalteren som gir fritak fra taushetsplikten.
Dersom Statsforvalteren ikke gir fritak, kan retten ved kjennelse beslutte at du likevel skal vitne. Retten kan også beslutte at du ikke skal forklare deg, selv om Statsforvalteren har gitt deg fritak fra taushetsplikten.
Vær oppmerksom på at det er politi eller advokat (prosessfullmektig til parten) som må søke om fritak på vegne av deg som ansatt. Søknaden kan sendes digitalt.
Det er ikke nødvendig med fritak fra Statsforvalteren dersom den personen som har krav på taushet, godkjenner at opplysningene kan frigis. I barnefordelingssaker trenger ikke Statsforvalteren frita barnevernstilsette fra taushetsplikten. Barnevernstjenesten kan uhindret av taushetsplikten gi opplysninger til domstolen.
Hvordan søke om fritak fra taushetsplikten?
Du kan søke om fritak fra taushetsplikt via sikkert elektronisk skjema, på e-post (så lenge det ikke formidles taushetsbelagte opplysninger) eller via brev. Se Kontakt oss for våre adresser.
Vi forstår at søknader om fritak for taushetsplikt ofte haster. For trygg behandling av saken, må vi likevel be om at søknaden er mottatt hos oss senest én uke før forklaringen skal gis. Vi kan ikke garantere at søknader som leveres senere enn dette, blir behandlet i tide.
For at vi skal kunne behandle søknaden raskest mulig, ber vi om at dere sender oss disse opplysningene:
- Om den/de som har krav på taushet har blitt spurt om å samtykke og har nektet dette, eventuelt hvorfor vedkommende ikke er spurt.
- Navn på vitnet, vitnets arbeidssted og hvilken lovbestemmelse som pålegger vedkommende taushetsplikt.
- Kort beskrivelse av hva vitnet skal forklare seg om.
- Informasjon om stedet der vitnet skal forklare seg.
- Ved vitneforklaring i retten: Navnet på domstolen, saksnummeret og dato for rettsmøtet.
- Ved avhør: Politidistriktet og eventuell dato for avhøret.
- Søkers kontaktinformasjon, slik at vi kan få kontakt raskt ved eventuelle spørsmål.
- Kopi av relevant stevning/tilsvar eller tiltalebeslutning.
- Eventuell uttalelse fra den som skal fritas fra taushetsplikt, og om de har innvendinger mot å forklare seg om forholdene.
Hvis noen av disse opplysningene mangler, kan det føre til lengre saksbehandlingstid.
Hva vurderer vi?
Vi kan frita disse personene fra taushetsplikten sin:
- Ansatte i skole (som har taushetsplikt etter opplæringsloven § 15-1)
- Ansatte i barnehage (som har taushetsplikt etter barnehageloven § 20)
- Ansatte i barnevernet (som har taushetsplikt etter barnevernloven § 6-7)
- Ansatte i den kommunale delen av NAV-kontoret (som har taushetsplikt etter
sosialtjenesteloven § 44)
- Ansatte som jobber med oppgaver etter introduksjonsloven (som har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 flg.)
- Ansatte i helse- og omsorgstjenesten og helseforvaltningen (som har taushetsplikt etter forvaltningsloven §§ 13 flg., helse- og omsorgstjenesteloven § 12-1 eller spesialisthelsetjenesteloven § 6-1)
Vi kan bare nekte å frita fra taushetsplikt hvis det kan utsette staten eller allmenne interesser for skade, eller virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold.
Hva skjer når vi har avgjort søknaden?
Vi sender avgjørelsen vår til den som har søkt. Hvis du ønsker at vi i stedet eller i tillegg skal sende svaret på annen måte, for eksempel direkte til domstolen, må du skrive det i søknaden.
Avgjørelsen vår om fritak fra taushetsplikt er ikke et enkeltvedtak. Du kan derfor ikke klage på den.
Vi gjør til slutt oppmerksom på at retten kan bestemme at vedkommende skal vitne, selv om vi ikke har gitt fritak. Retten kan også bestemme at vedkommende ikke skal vitne, selv om vi har gitt fritak.