Behov for verge?

Når det blir opprettet et vergemål, kan det være basert på en søknad eller en melding. Statsforvalteren kan også, basert på annen informasjon, opprette sak og vudere nærmere om det er behov for verge.

Søk om verge

Man kan selv søke om å få verge. Et ønske om vergemål kan også komme fra ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving eller søsken. Statsforvalteren kan i tillegg opprette vergemål på eget initiativ:

Når Statsforvalteren oppretter vergemål skal det samtidig avgjøres hvor omfattende vergemålet skal være. Vergemålet skal ikke omfatte mer enn det vedkommende trenger hjelp til.

Hva skal en søknad inneholde?

Søknaden må i tillegg til navn og adresse mv. inneholde en begrunnelse for:

• hvorfordet er behov for verge
• en forklaring/beskrivelse av tilstanden til den som trenger verge 
• en vurdering av på hvilket/hvilke områder det er behov for hjelp/støtte
• legeerklæring

Begrunnelsesplikten gjelder både ved begjæring om vergemål og ved ønske om å endre et eksisterende vergemål. Bortsett fra legen, blir den som begjærte/søkte om vergemålet part i saken. Det å være part har noe å si i forhold til hvem som senere kan få rett til innsyn og klage.

Hvem har meldeplikt?

Institusjoner har plikt til å melde fra til Statsforvalten om personer som har behov for verge. Institusjoner omfatter i denne sammenheng også enheter som tilbyr pleie og omsorg hele døgnet. Meldeplikten vil også gjelde for den som er ansvarlig for kommunen sin sosialtjeneste og den eller de som er ansvarlige for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon.

En melding skal grunngiv på samme måte som en begjæring. Meldingen skal også inneholde:

• om mulig et forslag til en eller flere personer som kan være verge 

Dersom det er behov for endring av et vergemål, må det begrunnes på samme måte fra den som melder fra om behovet. 

Ofte stilte spørsmål om opprettelse av vergemål:

1. Hva er et vergemål?

Reglene for opprettelse av vergemål for voksne finner vi i vergemålsloven.

Vergemål er et hjelpetiltak for personer som på grunn av sykdom, skade eller annen funksjonsnedsettelse ikke klarer å ivareta sine egne interesser. Tiltaket er basert på frivillighet, det innebærer at den som skal få et vergemål, som hovedregel selv må ønske å motta hjelpen. Et vergemål som baserer seg på tvang betegnes "fratakelse av rettslig handleevne", se vergemålsloven § 22.

Ettersom et vanlig vergemål baseres på frivillighet, beholder personen med verge disposisjonsrett over sine eiendeler og penger. Vergen skal hjelpe til med å ivareta vergehaverens interesser og bistå når vergehaveren ikke klarer seg selv. Vergen skal alltid høre vergehaveren ved avgjørelser av større betydning, og ellers når det er naturlig. Vergen kan ikke handle i strid med vergehavers vilje. Se vergemålsloven §§ 21 og 33.

Vergemålet kan omfatte personlige og/ eller økonomiske forhold. Vergen skal ivareta de interessene som vergemålet omfatter. Dette beror på vergehavers konkrete behov, og vergens oppgaver er hovedsakelig å disponere over midler og ivareta vergehaveren sine rettigheter. Vergen kan for eksempel hjelpe til med å betale regninger, sjekke selvangivelsen og søke om tjenester hos kommunen. Praktisk bistand faller imidlertid utenfor vergens ansvar, og er ikke en del av vergemålet. Se vergemålsloven §§ 21, 31 og 32.

Vergemålet skal tilpasses den enkelte vergehaverens behov, og skal ikke gjøres mer omfattende enn nødvendig.

2. Hvem kan det opprettes vergemål for?

Reglene for hvem det kan opprettes vergemål for finner vi i vergemålsloven § 20:

«Den som har fylt 18 år, og som på grunn av sinnslidelse, herunder demens, psykiskutviklingshemming, rusmiddelmisbruk, alvorlig spilleavhengighet eller alvorlig svekket helbred ikke er i stand til å ivareta sine interesser, kan settes under vergemål hvis det er behov for det.»

Lovteksten gir noen vilkår som alle må være oppfylt for at det skal kunne opprettes vergemål. Personen må ha en av diagnosene som er oppgitt i lovteksten. Diagnosekriteriet bygger på det medisinske sykdomsbegrep. Grense her blir det i praksis den medisinsk sakkyndige som trekker opp. På bakgrunn av dette må det fremlegges legeerklæring før en søknad om vergemål kan behandles.

Videre er det et vilkår at personen «ikke er i stand til å ivareta sine interesser». Vilkåret omfatter både økonomiske og personlige forhold, og det foretas en konkret vurdering av om vilkåret er oppfylt. Det kreves ikke at personen totalt mangler evnen til å ivareta sine interesser, men det må foreligge et betydelig avvik fra det normale for at vilkåret skal anses oppfylt. Se Ot.prp. nr. 110 (2008-2009).

Det tredje vilkåret er at det må være «behov for det». Det må med andre ord være et konkret behov for vergemål, og andre mindre inngripende som for eksempel legalfullmakt, fullmakt, fremtidsfullmakt, frivillig forvaltning eller disponering av kontantytelser i institusjon, må være utilstrekkelig for dekke personens behov.

Til slutt må den manglende evnen til å ivareta egne interesser skyldes personens medisinske diagnose. Det kreves altså årsakssammenheng mellom tilstanden og manglende på ivaretakelse av egne interesser. Se Ot.prp. nr. 110 (2008-2009).

3. Må vedkommende samtykke til at det opprettes vergemål?

Ettersom vergemål som hovedregel er basert på frivillighet stilles det krav om at personen det skal opprettes vergemål for har gitt sitt skriftlige samtykke til opprettelsen av vergemålet, vergemålets omfang og til valg av verge. Dette gjelder så lenge personen er vurdert til å være samtykkekompetent i spørsmålet om vergemål.

I tillegg til skriftlig samtykke skal saksbehandler hos Statsforvalteren også gjennomføre en samtale med personen det er søkt vergemål for. Her vil saksbehandler kartlegge det konkrete hjelpebehovet nærmere. En slik samtale skal gjennomføres så langt det er mulig, og uavhengig av om personen er vurdert som samtykkekompetent.

4. Hvordan går man frem for å søke om vergemål og hva må en søknad inneholde?

Statsforvalteren kan treffe vedtak om å opprette eller endre vergemål av eget tiltak, på bakgrunn av melding til Statsforvalteren eller etter begjæring (søknad).

Personen selv, personens ektefelle, samboer, foreldre, nærmeste livsarving eller søsken, verge og lege kan begjære vergemål. Begjæring om vergemål kan sendes inn per brev eller via altinn.no. 

Det er viktig at søknaden/ begjæringen inneholder navn og adresse, og en begrunnelse for hvorfor det er behov for verge, en forklaring av tilstanden til den som trenger verge og en vurdering av hvilke områder det er behov for hjelp.

Se vergemålsloven § 56 om hvem som har rett til å begjære vergemål og om hvem som blir part i saken.

For at Statsforvalteren skal kunne behandle søknad om vergemål må det fremlegges legeerklæring for personen det gjelder. Det stilles også krav om skriftlig samtykke dersom legen vurderer at personen er samtykkekompetent i spørsmålet om vergemål.

Andre personer enn de som er nevnt i § 56 kan sende bekymringsmelding til Statsforvalteren, deretter kan Statsforvalteren av eget tiltak starte en sak og undersøke om vilkårene for vergemål er oppfylt. I tillegg har institusjoner, kommunens sosialtjeneste og kommunens helse- og omsorgstjeneste utenfor institusjon plikt til å melde fora dersom det må antas at en person har behov for vergemål. Se vergemålsloven § 57.

5. Hvem kan være verge?

Reglene for hvem som kan oppnevnes som verge finner vi i vergemålsloven § 28.

Den som begjærer vergemålet, sender bekymringsmelding om behov for vergemål og de som blir varslet om at Statsforvalteren har opprettes sak om vergemål, gis alle anledning til å komme med forslag om verge.

I utgangspunktet kan hvem som helst være verge, så lenge han eller hun selv ikke er under vergemål. Personen må imidlertid være egnet for vervet og må samtykke til oppnevningen. Det må også legges frem politiattest og Statsforvalteren foretar en kredittvurdering. Nærstående som nevnt i vergemålsloven § 94 og søsken som oppnevnes som verge trenger ikke å fremlegge politiattest. 

Dersom vilkårene for å opprette vergemål er til stede, og det ikke er kommet inn forslag til verge, eller personen som er foreslått ikke er egnet, vil vi oppnevne en av våre faste verger. Statsforvalteren har knyttet til seg en rekke dyktige verger som kan benyttet i alle typer vergeoppdrag.

6. Hvem skal betale for arbeidet vergen gjør?

Vergen har krav på godtgjøring for arbeidet som verge og har rett til å få dekket nødvendige utgifter i forbindelse med vergeoppdraget. Som hovedregel skal vergehaver dekke utgiftene selv. Har imidlertid vergehaver en inntekt som er lik eller lavere enn minstepensjonen etter folketrygdloven § 3-4 annet ledd, og en formue på kr. 50 000 eller mindre skal Statsforvalteren dekke godtgjøring og utgiftene til vergen. Er personen under vergemål gift eller lever sammen med og har felles økonomi med en annen person, skal Statsforvalteren dekke godtgjøringen og utgiftene til vergen dersom disse personene til sammen a) har en bruttoinntekt som er lik eller lavere enn minstepensjon for ektefeller etter folketrygdloven § 3-4 tredje ledd, og b) har en formue på kr 75 000 eller mindre. Se forskrift til vergemålsloven § 19.

7. Kan en person ha mer enn én verge?

Det kan oppnevnes flere verger, dersom dette er hensiktsmessig. 

8. Hvem blir verge dersom personen som trenger vergemål ikke har nærstående familie som kan påta seg ansvaret?

Dersom vilkårene for å opprette vergemål er til stede, og det ikke er kommet inn forslag til verge, eller personen som er foreslått ikke er egnet, vil vi oppnevne en av våre faste verger. Statsforvalteren har knyttet til seg en rekke dyktige verger som kan benyttes i alle typer vergeoppdrag.

9. Kan det opprettes vergemål for kun et begrenset ansvarsområde?

Ja. Statsforvalteren kan opprette vergemål begrenset både i tid og for visse oppgaver. Det daglige hjelpebehovet kan være dekket, men personen kan ha behov for verge for eksempel for å selge eller kjøpe bolig. I slike tilfeller kan Statsforvalteren opprette vergemål begrenset til bare denne konkrete oppgaven. Et vergemål skal aldri være mer omfattende enn nødvendig. Se vergemålsloven § 21.