Byggegrenser i plan er absolutte
Kommunal- og distriktsdepartementet har nylig publisert to tolkningsuttalelser om byggegrenser. I uttalelsene legger departementet til grunn at byggegrenser fastsatt i plan angir yttergrensen for hvor et tiltak omfattet av pbl. § 1-6 kan plasseres. Statsforvalteren vil følge opp departementets forståelse.
Et aktuelt spørsmål har lenge vært hvordan byggegrenser i plan skal tolkes. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har tidligere lagt til grunn at «der plan ikke uttrykkelig gir nærmere regler om byggegrensen (eller byggelinjen), er det de overordnede generelle reglene i pbl. § 29-4 med utfyllende regler i TEK10 § 6-3 med tilhørende veiledning som gjelder», se uttalelse med referanse 2015-4556-2. Statsforvalteren har fulgt denne linjen i vår praksis. Blant annet har vi tidligere lagt til grunn at utspring på mindre enn én meter utenfor regulert byggegrense mot sjø ikke er i strid med byggegrensen, så lenge bygningens fasadeliv er på rett side av grensen, se TEK17 § 6-3.
I to nylig publiserte tolkningsuttalelser har imidlertid Kommunal- og distriktsdepartementet gått bort fra ovennevnte forståelse, se lenker i høyremargen. Departementet legger i de nye uttalelsene til grunn at regulerte byggegrenser i utgangspunktet «angir yttergrensen for hvor et tiltak omfattet av § 1-6 kan plasseres», se tolkningsuttalelse med referanse 21/3893-3. Skal dette utgangspunktet fravikes, må det fremgå av planen. Statsforvalteren vil fremover følge opp den nye linjen fra departementet.