Nye retningslinjer for planlegging i strandsonen
Regjeringen har nylig vedtatt nye statlige planretningslinjer for strandsonen. Retningslinjene gir større muligheter for næringsutvikling og bosetting i spredtbygde strøk langs kysten, men det understrekes at det er arealplanlegging og ikke dispensasjoner som skal legge til rette for bygging i strandsonen.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
De nye retningslinjene for strandsonen følger opp en tidiligere versjon fra 2011. For Rogaland er det i stor grad en videreføring av de tidligere retningslinjene. Fylket er delt inn i to soner, med ulike retningslinjer basert på utbyggingspresset i strandsonen. På kartet under kan du se sone 2 kommunene i oransje og sone 3 kommunene i lys gulfarge (sone 1 er kun for Oslofjordsområdet).
Kilde: Digitalt kart over soneinndelingen (Eksternt nettsted)
Retningslinjene er klare på at avklaring av arealbruk i strandsonen skal skje gjennom planlegging, og ikke gjennom enkeltvise dispensasjoner. Kommunene skal legge retningslinjene til grunn i planarbeidet og vurdere strandsonen i et helhetlig og langsiktig perspektiv.
Videreføring i sone 2-kommunene
Som det går fram av kartet over er store deler av kystkommunene i Rogaland omfattet av sone 2. De reviderte retningslinjene viderefører i stor grad de tidligere retningslinjene for disse kommunene, og strandsonevernet står dermed like sterkt som tidligere her. I retningslinjene står det at byggeforbudet som hovedregel skal praktiseres strengt i planleggingen, og at dispensasjoner skal unngås i sentrale områder der presset på arealene er stort.
Noen oppmykninger i sone 3-kommunene
Denne sonen omfatter følgende områder: Bokn, Gjesdal, Hjelmeland, Kvitsøy, del av Sandnes (tidligere Forsand), del av Stavanger (tidligere del av Hjelmeland), del av Strand
(tidligere Forsand), Sauda, Suldal, Utsira og Vindafjord.
Strandsonevernet i sone 3 er forutsatt praktisert noe mer liberalt enn i sone 2, men hovedregelen er likevel at man skal åpne for eventuell utbygging gjennom arealplanlegging, og ikke gjennom dispensasjoner. Det er også viktig å undersøke hva kommuneplanen og eventuelle reguleringsplaner har bestemt for området.
Hensynet til næringsutvikling og arbeidsplasser, for eksempel satsing på reiseliv og turisme, skal tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet innenfor sone 3. I byer og tettsteder skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Retningslinjene åpner for å tillate visse tiltak nær sjøen, som for eksempel brygger, naust, næringstiltak og sjørettede reiselivsanlegg. Slik tiltak bør samles og lokaliseres i tilknytning til annen bebyggelse. Felles brygger og naust bør prioriteres.
Lenke til retningslinjene finner dere vedlagt saken.