Oppfølging av landbrukseiendommer i dødsbo

I forbindelse med ikrafttredelse av ny lov om arv og dødsboskifte (arveloven) av 14. juni 2019, er det innført nye regler vedrørende landbrukseiendom i dødsbo. Dette medfører nye oppgaver til kommunene. Landbruks- og matdepartementet (LMD) har utarbeidet en veileder til arveloven § 99 a om landbrukseiendommer i dødsbo. 

Publisert 19.12.2024

Arveloven § 99 a trådte i kraft 1. januar 2022. Her er det satt en frist på tre år for å overføre eiendommen fra dødsboet til ny eier med tinglyst hjemmel. Fristen regnes fra arvelaters død, og 1. januar 2025 markerer derfor starttidspunktet for kommunenes adgang til å la eiendommen bli tvangssolgt etter fremgangsmåten i konsesjonsloven § 19.

For eiendommer som havnet i dødsbo før 1. januar 2022 vil fristen for overføring gå ut 1. januar 2025. Treårsfristen er bestemt ved lov og selv om kommunen har varslet dødsboet sent, eller den av annen grunn ikke har varslet dødsboet, forlenges ikke fristen.

Etter arveloven § 99 a annet ledd er det gitt mulighet til å søke om fristforlengelse dersom det foreligger «særlige grunner». Eksempelvis kan det være «særlige grunner» når arvingene har kommet godt i gang med, og har en god prosess for å få gjennomført overdragelsen, men hvor det har oppstått forsinkelser i fremdriften som ligger utenfor arvingenes kontroll. Vi viser til LMDs Veileder til Arveloven §99a om landbrukseiendommer i dødsbo for nærmere omtale av dette.

Denne adgangen er hjemlet i arveloven § 99 a tredje ledd. Dette gir kommunene en adgang til å vurdere om det i det konkrete tilfellet er hensiktsmessig med tvangssalg. Kommunen har ingen plikt til å gjennomføre tvangssalg ved fristoversittelse.

Prosess

Det følger av bestemmelsen at begjæring om tvangssalg kan påklages, se punkt 6.

I praksis betyr dette at kommunens oppgaver etter dette punkt blir:

  1. Varsle boet om at det vil bli satt frem krav om tvangssalg.
  2. Fatte vedtak om å kreve tvangssalg, og eventuell klagebehandling gjennomføres.
  3. Sende begjæring om tvangssalg til namsmannen. En begjæring om tvangssalg skal rettes til tingretten i den krets eiendommen er registrert, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 11-3. Tvangsfullbyrdelsesloven §§ 5-2 og 11-6 beskriver hva begjæringen skal inneholde.

Avgjørelsen om at kommunen vil begjære landbrukseiendommen tvangssolgt er et vedtak som kan påklages til departementet, se § 99 a fjerde ledd. Myndigheten til å behandle slike klager er delegert til Statsforvalteren. Før kommunens avgjørelse om at de vil kreve tvangssalg, må boet varsles.

Maler

Landbruksdirektoratet har utarbeidet et eksempel på varselbrev, se LDIR-386, som kommunene kan sende til arvingene når dere varsler om treårsfristen i arveloven § 99 a. Landbruksdirektoratet har også utarbeidet brevmaler for de forskjellige stegene i oppfølgingsprosessen med landbrukseiendommer som ikke er ført ut av dødsbo innen treårsfristen. Kommunene og statsforvalterne står fritt til å utforme disse brevene selv, men malene kan gjøre arbeidet enklere og mer effektivt.

Statsforvalteren i Rogaland vil ha digitalt dialogmøte om emnet onsdag 30.januar 2025. Innvitasjon kommer. 

Fant du det du lette etter?

Ta gjerne kontakt med oss via sikker melding dersom du ønsker at vi skal svare deg.