Konsesjonsloven gjelder for de fleste typer anskaffelser (kjøp eller arv) av fast eiendom. Formålet med konsesjonsloven er å verne om landbrukets produksjonsarealer, noe som gjøres via regulering og kontroll når fast eiendom kjøpes og selges. Loven skal dessuten sikre eier- og bruksforhold som er tjenlige for samfunnet. Vi må for eksempel ta hensyn til framtidige generasjoner, landbruksnæringen, behov for utbyggingsgrunn, miljø og bosetting.
Boplikt
Det er et politisk mål å ha bosetting i hele landet, noe som blant annet sikres gjennom boplikten. Plikten følger direkte av loven når den som har odel eller er i nær slekt med forrige eier, overtar en eiendom med bolighus og mer enn 35 dekar dyrket mark eller 500 dekar skog. Boplikt kan også settes som vilkår i en konsesjonssak. Kommunen kan også innføre boplikt for de som kjøper eller arver helårsboliger, uavhengig at størrelsen på eiedommen.
Jordloven
Jordloven speiler det landbrukspolitiske målet om å sikre arealressursene og å opprettholde og styrke ressursene på det enkelte bruk. Dette innebærer blant annet at den som eier dyrket mark, har ansvar for at jorda blir drevet.
Jordloven har regler om driveplikt, omdisponering av dyrka og dyrkbar jord, og om deling av landbrukseiendom. Kommunen behandler og avgjør saker etter jordloven og konsesjonsloven, og Statsforvalteren er klageinstans.
