Arealkrevjande landbruksbygg og landbruksnæringa si nedbygging av jordbruksareal

Plasskrevjande effektivisering

Gjennom effektiviseringa av landbruket og dreiing mot større bruk kan vi sjå at nye store landbruksbygg veks fram. Heving av konsesjonsgrensa på kylling, som krav om lausdrift og robotens inntog er med på å gjere bygga større. Resultatet er auka matproduksjon og betre dyrevelferd. Baksida er at desse bygga, sjølv om dei er effektive, også er svært plasskrevjande.

Bygging av nye driftsbygningar er ei kostbar investering, skal vere arbeidsplassen og gi grunnlag for innteninga på garden i fleire tiår. Byggjekostnad er ei viktig faktor for driftsoverskotet. Nærleik til tunet og driftsapparatet på garden er ofte viktig for gardbrukarens arbeidskvardag. Sjølv om dei aller fleste ikkje ønskjer å ta i bruk fulldyrka jord til bygging av landbruksbygg, er det i ei enkeltsak lett å forstå i eit økonomisk og driftsretta perspektiv at bygging på fulldyrka jord opp til tunet ofte blir løysinga.

Høgt forbuk av jordbruksjord- kva kan vi gjere?

Som nemnt blir totalforbruket av jordbruksjord samla sett svært høgt. Dette blir særleg tydeleg når ein ser at 71 % av nedbygginga har skjedd på den beste fulldyrka jorda. Landbruket si nedbygging er eige tema i utarbeidinga av regional jordvernstrategi. No må vi begynna å stilla oss spørsmål ved plassering og arealbeslag av landbruksbygg
Til døme;

• Er bruk av fulldyrka jord til kyllinghus og grisehus rasjonelt? Kan dei plasserast ein annan plass?
• Kan riving av eldre/utdaterte driftsbygningar gjere rom for nye bygg i tunet?
• Kan makebytte i større grad nyttast for å skaffe seg byggegrunn utan å nytta den beste jorda?

Eit første utkast til jordvernstrategien er nå utarbeida og blei lagt fram for ressursgruppa i møte 20.12.2017.