Er norsk selvforsyning en illusjon?

Vi har en politisk målsetning om 50 % selvforsyning innen 2030. Analytiker og daglig leder i Agri Analyse, Christian Anton Smedshaug, presenterte fakta og refleksjoner under årets Landbrukskonferanse 17. mars i Stavanger.

Vi er i dag cirka 40 % selvforsynt når fôrimport holdes utenfor. En stadig mer krevende situasjon med krig, klimaendringer og energipriser påvirker forutsetninger for å lykkes med økt matproduksjon i vårt langstrakte land.

Kampen om kornproduksjonen

Total global kornproduksjon er i dag over forbruket og veldig prissensitiv. Stigende priser gir økt produksjon og vis versa. Gitt vekstsesong og produksjonssyklus responderer bøndene/produsentene raskt.

Hveteprisene for eksempel, en av de store matkorn sortene, svinger kraftig med cirka 7 års intervaller i tråd med god gammel bibelhistorie. USA har historisk vært den størst produsent av hvete, men ble i 2023 forbigått av Russland. Får russerne også kontroll over hveteproduksjon i Ukraina, vil de være den ubestridte største produsenten. Dette vil også gjenspeile seg i hveteeksport med tilhørende maktbalanse.

Tross et raskt økende globalt folketall har antall kg produsert korn pr person økt med 27 % de siste 60 årene. Parallelt ser vi en kraftig økning i kraftfôrbaserte produksjoner som fjørfe og gris. Det er en klar sammenheng. På grunn av lave kornpriser, er det krevende for drøvtyggerne å konkurrere mot kraftfôrintensive produksjoner.

Hvor robust er norsk matforsyning?

Flere ting påvirker dette.

• Vi er helt avhengig av åpne sjøveier. I enkelte krisesituasjoner er ikke det sikkert.
• Det internasjonale markedet må virke for dem med kjøpekraft. Norge har kjøpekraft.
• Avhengig av å bli prioritert ved knapphet
• Allierte har overskudd
• Mulig å bytte energi (olje, gass, strøm) mot mat i faste avtaler
  • Lage ordninger for prioriteringer
• Bytte fisk mot korn, sukker og matoljer

Vi har eksempler på at internasjonale matpriser kan mangedobles i løpet av måneder om balansen i tilbud og etterspørsel påvirkes av ytre krefter.

Litt historikk

Henik Ibsen sitt dikt om Terje Vigen som rodde til Danmark for å kjøpe korn under Napoleonskrigen og engelskmennenes kornblokade viser hvor avhengig Norge er av internasjonal tilgang på korn/mat, åpent farvann og tilgjengelige båter for å frakte varene hjem. Første og andre verdenskrig satte oss i liknende situasjoner.  Vår omfattende fiskeoppdrettsproduksjon er avhengig av importerte råvarer i enda større grad en landbruket. Ved knapphet blir det kamp om ressursene.

Erfaringer fra første verdenskrig gjorde at vi etter hvert etablerte nasjonale kornlagre. Da andre verdenskrig brøt ut hadde vi store mengder korn på lager. Dette ble nøye rasjonerte ut. Slik unngikk vi en nasjonal sultkatastrofe. Tidlig på 2000 tallet ble nasjonal ordning med kornlagring avviklet. I 2012 ble beredskapslager for såkorn etablert. Vi er nå i prosess med å bygge opp nasjonale lagre for matkorn til 3 måneders forbruk innen 2029. En av utfordringen er vår bosetning over hele landet, der 43 % av befolkningen bor nord for den 60’ende breddegrad (nord for Oslo). Til sammenlikning bor bare ca 15 % av svenskene nord for den samme breddegrad.

Dagens situasjon

Måler vi selvforsyningen i energi har vi en høyere selvforsyningsgrad i dag enn hva tilfellet var i 1975. Store land i Europa som England, Tyskland og Italia er heller ikke 100 % selvforsynt. Det er tunge aktører om det skulle bli knapphet på ressursene. Frankrike og USA har tradisjonelt vært netto eksportører av matråvarer. Hvordan USA vil bruke denne posisjonen fremover gjenstår å se.

Tabellen nedenfor viser at i det norske kostholdet står animalske produkter for 38 % av energien, 90 % av dette er vi selvforsynt med. Vegetabiler står for 62 % av energien, 22 % av dette er vi selvforsynt med.

Poteter som har vært livbergende for mange gjennom ulike vanskelige tider, dekker i dag kun 4 % av vårt totale energiinntak og 75 % av dette er norskprodusert.

Landbruket vårt bidrar godt innen protein- og fettproduksjon. Til drøvtyggere produserer vi mye av fôret selv. Dette er derfor en viktig bærebjelke i vår nasjonale matberedskap. Tabellen viser hvor vi har muligheter innen ulike matvaretyper. Som en liten digresjon har vi en økning i forbruk av melkeprodukter i 2024 sammenlignet med 2023.

Basert på Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sin selvforsyningsmodell har vi 45 % selvforsyning. Dette synker til 39 % (snitt 3 år) når vi hensyntar fôrimporten.

Basert på NIBIOs selvforsyningsmodell.

Oppsummert

Norge kan aldri bli selvforsynt, men vi bør kunne nå opp mot 52-54 % totalt – og cirka 45 % hensyntatt fôrimport.

Tre muligheter for økt selvforsyning:

• Animalsk: Styrke norskandelen på innsatsfaktorleddet ved å øke bruken av norsk fôr. Dette inkluderer både grovfôr og fôrkorn.
• Grønt: Øke norskandelen ved at større del av forbruket er basert på norske ressurser fremfor importerte råvarer. Det inkluderer bl.a. å revitalisere norske grønnsaker vi har gode forutsetninger for å dyrke, og som var brukt i tidligere tider. Eksempelvis potet og rotgrønnsaker . Dette vil kreve endring av dagens forbruksvaner.
• Korn: Øke norskandelen i matkornet gjennom at større deler av norskprodusert korn går direkte til menneskemat.

Grønt gir høy verdiskapning per arealenhet, fiber, vitaminer og mineraler. Samtidig kan vi redusere på importert sukker og oljer. Rotgrønnsaker har lav etterspørsel, men nesten et ubegrenset potensial på tilbudssiden.