Statsbudsjettet for 2022
Regjeringen la i dag, 12. oktober 2021, fram forslag til statsbudsjett for 2022 (Prop. 1 S 2021-2022). Vi gir her et sammendrag av kommuneopplegget, viktige lenker og nyttige regneark fra "Grønt hefte" for kommunene i Rogaland.
På statsbudsjettet.no finner du alle dokumentene og pressemeldingene fra departementene. Særlig aktuelle er KMDs budsjettforslag og «Grønt hefte», den beregningstekniske dokumentasjonen som viser fordeling av rammetilskuddet for den enkelte kommune.
Bruk gjerne fylkesoversikten for å finne samlet informasjon om regjeringens foreslåtte tiltak og satsinger per fylke, sammen med informasjon om økonomi og nøkkeltall for kommunene.
Portalen frie inntekter viser fordeling av rammetilskuddet og anslag på skatteinntekter for din kommune.
Kommuneøkonomien - endringer i 2021
Anslaget på kommunesektorens skatteinntekter i 2021 ble oppjustert med 3,2 mrd. kroner i revidert nasjonalbudsjett 2021. Disse ekstrainntektene tar kommunene med seg til 2022. Det innebærer en varig styrking av kommuneøkonomien.
I statsbudsjettet anslås det at kommunesektorens skatteinntekter vil øke med ytterligere 5,9 mrd. kroner (kommunenes andel er 5,0 mrd.). Dette er engangsinntekter i 2021.
De økte skatteinntektene må ses i sammenheng med oppjustering av anslagene for lønns- og sysselsettingsvekst. Det er en god indikasjon på at det går bedre i norsk økonomi.
Kostnadsveksten i kommunesektoren er oppjustert fra 2,7 til 3,3 prosent (kommunal deflator for 2021). Dette skyldes økt lønnsvekstanslag (fra 2,7 til 2,8), økning i byggekostnadene og en kraftig økning i elprisene hittil i år (prisvekst vareinnsats 4 pst. mot 2,8 i RNB). Oppjusteringen av kostnadsveksten trekker isolert sett inntektsveksten i 2021 ned med 2,4 mrd. kroner.
Tilleggsbevilgninger som følge av pandemien i 2021
Regjeringen har vært tydelig på at kommunesektoren skal kompenseres for økte utgifter og tapte inntekter knyttet til pandemien. Totalt er det gitt tilleggsbevilgninger til kommunesektoren på 22 mrd. kroner begrunnet med korona. I tillegg ble det gitt et særskilt og varig tillegg på 1,9 mrd. kroner som kompensasjon for midlertidig skattesvikt i 2020. Av totalen er 16 mrd. kroner kompensasjon for merutgifter og mindreinntekter.
Staten og KS er enige i at det er et godt samsvar mellom økonomiske konsekvenser og kompenserende tiltak for kommunesektoren i 2020 og 1. halvår 2021. Arbeidsgruppen har fått forlenget mandat til 1. april 2022 for å vurdere økonomiske konsekvenser av pandemien for kommunene for hele 2021.
Enkelte kommuner har hatt større utfordringer i å håndtere pandemien. Derfor har regjeringen et tett samarbeid med statsforvalterne for å ivareta disse kommunene. En betydelig del av tilleggsbevilgningene er gitt som skjønnsmidler bl.a. på bakgrunn av innspill om behov fra statsforvalterne.
Kommunene i Rogaland skal rapportere om merkostnader til TISK og smittevern for 2. halvår 2021 via Statsforvalteren innen 22. oktober 2021.
Kommuneopplegget for 2022
For å sette kommunene i stand til å levere gode tjenester både under og etter koronapandemien, foreslår regjeringen at kommunesektoren får en vekst i frie inntekter på 2 mrd. kroner i 2022. Veksten er i tråd med det som ble varslet i kommuneproposisjonen.
Av veksten på 2 mrd. kroner får kommunene en vekst i frie inntekter på 1,6 mrd. kroner, mens fylkeskommunene får en vekst på 0,4 mrd. kroner.
Regjeringens forslag til statsbudsjett vil øke kommunesektorens handlingsrom med om lag 500 millioner i 2022, når vi tar hensyn til merutgifter knyttet til demografi og pensjon og satsinger innenfor veksten.
100 mill. kroner av veksten er begrunnet med at kommunene skal legge til rette for flere barnehagelærere i grunnbemanningen, og må ses i lys av ambisjonen om at 50 pst. av de ansatte i barnehagen skal være barnehagelærere innen 2025.
Videre begrunnes 100 mill. kroner av veksten med tiltak for barn og unges psykiske helse, herunder psykisk helse i videregående skole og lavterskeltilbud i kommunene. Av dette knyttes 75 mill. kroner til kommunene og 25 mill. kroner til fylkeskommunene. Se nærmere omtale i Prop. 1 S (2021–2022) for henholdsvis Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.
Kostnadsveksten anslås til 2,5 pst (kommunal deflator for 2022), herav lønn 3,2 pst og vareinnsats 1,6 pst.
Ressurskrevende tjenester
I 2021 ble det betalt ut 955 mill. kroner mindre enn budsjettet for 2021 til ressurskrevende tjenester. Reduksjon i pensjonspremiene og en termin med lavere arbeidsgiversats i 2020 er bakgrunnen for nedgangen i kommunenes utgifter og refusjonskrav. Effekten er anslått til om lag 1,1 mrd. kroner. Det betyr at den underliggende veksten på dette området fortsatt er sterk.
Det har vært en svært sterkt underliggende vekst i ordningen for ressurskrevende tjenester siden den ble innført i 2004. Da var utbetalingene på 1,5 mrd. kroner, mens det i budsjettet for 2022 bevilges nærmere 12 mrd. kroner.
Kompensasjonsgraden beholdes uendret på 80 prosent. Det foreslås en innstramming ved å øke innslagspunktet med 50 000 kroner utover lønnsveksten. Dette er en innstramming tilsvarende 300 mill. kroner og vil påvirke kommunenes budsjetter allerede for 2021.
Tilleggskompensasjon - ressurskrevende tjenester
I tillegg innføres det en tilleggskompensasjon for mindre kommuner med høye utgifter til ressurskrevende tjenester.
I 2021 ble det utbetalt 55 mill. kroner av skjønnsrammen til 24 kommuner med under 3 200 innbyggere som hadde spesielt høye utgifter til ressurskrevende tjenester. Fra 2022 foreslås det å gå over fra en fordeling via skjønnsmidlene til en øremerket ordning.
55 mill. kroner vil bli fordelt av Helsedirektoratet til kommunene sammen med den ordinære utbetalingen i toppfinansieringsordningen i juni 2022.
Det foreslås følgende kriterier for at kommuner skal kvalifisere for tilskuddet:
- har færre enn 3 200 innbyggere,
- har høye utgifter til ressurskrevende tjenester og
- har gjennomsnittlige skatteinntekter de siste tre årene som er lavere enn 120 prosent av landsgjennomsnittet.
Med høye utgifter til ressurskrevende tjenester menes den delen av innrapporterte nettoutgifter i toppfinansieringsordningen som er "egenandeler" for kommunene. De kommunene som oppfyller de ovennevnte kriteriene får kompensert for 80 prosent av utgiftene/egenandelene over en terskelverdi per innbygger. Terskelverdien er anslått til 6 200 kroner per innbygger, men vil bli tilpasset rammen til bevilgningen i forbindelse med utbetalingene i juni 2022.
Skatteøren 2022
Den kommunale skattøren angir hvilken andel av skatt på alminnelig inntekt for personlige skattytere som tilfaller kommunesektoren. Det er en langvarig praksis for at skattørene fastsettes med sikte på at skatteinntektene skal utgjøre 40 pst. av kommunenes samlede inntekter.
I 2022 ventes det relativt høy vekst i skattegrunnlagene på grunn av gode vekstutsikter for norsk økonomi. I statsbudsjettet foreslås den kommunale skattøren redusert med 1,20 prosentpoeng til 10,95 pst. Den fylkeskommunale skattøren foreslås redusert med 0,30 prosentpoeng til 2,4 pst.
Kommunenes skjønnstilskudd 2022
Total skjønnsramme for kommunene er 990 mill. kroner. Basisrammen er på 850 mill. kroner. Basisrammen er videreført på samme nivå og med samme fordeling som i 2021.
Kommunene i Rogaland er av disse midlene tildelt en skjønnsramme på 58 mill. kroner. Brev vedlagt denne artikkelen forteller om bakgrunnen for fordelingen av 40,7 mill. kroner i ordinært skjønnstilskot til kommunane i Rogaland for 2022. Fordelingen kommer også fram av Grønt hefte tabell 1-k. Resten av skjønnsramma er holdt tilbake til senere fordeling.
Fra 2022 får kommunene økt finansieringsansvar for barnevernstiltak. Reformen kan gi større utslag for enkelte kommuner, avhengig av deres bruk av barnevernstiltak. Statsforvalteren kan derfor ta hensyn til dette ved fordeling av restskjønn i 2022.
Reservepotten i KMD er på 120 millioner kroner. Prosjektskjønnspotten sentralt er satt til 20 mill. kroner.
Utgiftsutjevning 2022
For at inntektssystemet skal fange opp utgiftsbehovet i kommunene, legges bl.a. oppdaterte kriteriedata og siste tilgjengelige regnskapstall til grunn i utgiftsutjevningen.
Siste tilgjengelige regnskapsår i KOSTRA/SSB er 2020. Dette året er preget av koronapandemien med ekstraordinære overføringer og endret aktivitet mellom de ulike sektorene i kommunene. Når vi skal tilbake til en mer normal situasjon i 2022, vil regnskapstall fra 2020 gi et mindre korrekt bilde av utgiftsbehovet i kommunene. Det tas derfor utgangspunkt i regnskapstall for 2019 i utgiftsutjevningen for 2022.
Barnevernsreform
Stortinget har vedtatt en barnevernsreform fra 2022, som blant annet gir kommunene økt faglig og økonomisk ansvar. Som kompensasjon for det økte finansielle ansvaret økes rammetilskuddet til kommunene med 1 310 mill. kroner i 2022. Av dette fordeles 655 mill. kroner etter delkostnadsnøkkelen for barnevern, mens 655 mill. kroner fordeles særskilt (tabell C) i en overgangsperiode på to år basert på kommunenes bruk av barnevernstiltak før reformen (regnskapsåret 2020).
Stortinget har vedtatt nye krav om relevant utdanning for ansatte i barnevernet, jf. Prop. 133 L (2020–2021) Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven. Kravene trer i kraft i 2022, med en implementeringsperiode på ti år. Merkostnadene er anslått til 440–610 mill. kroner fra 2031. For 2022 foreslås det at rammetilskuddet til kommunene økes med 52,5 mill. kroner. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for barnevern.
Som en følge av barnevernsreformen, foreslås det å innlemme det øremerkede tilskuddet til stillinger i de kommunale barnevernstjenestene på kap. 854, post 60 i rammetilskuddet til kommunene. Rammetilskuddet økes med 841 mill. kroner som fordeles etter delkostnadsnøkkelen for barnevern.
Private barnehager
Det foreslås å redusere pensjonspåslaget til private barnehager fra dagens nivå på 13 pst. til 11 pst. fra 1. januar 2022. For å gi barnehager med mindre økonomisk handlingsrom noe bedre tid til å tilpasse seg inntektsbortfallet opprettes en ny overgangsordning for enkeltstående barnehager. Samlet sett innebærer dette at kommunene får lavere utgifter til private barnehager. Rammetilskuddet reduseres derfor med 206,9 mill. kroner.
Kommunen gir kapitaltilskudd til private barnehager per heltidsplass, i tråd med en fastsatt sats. Kapitaltilskudd justeres årlig basert på forventet rentenivå og forventet prisvekst. Som følge av koronapandemien var rentenivået i 2020 historisk lavt, og pris- og kostnadsveksten betydelig lavere enn normalt. Det innebar at satsene for ordinære barnehager ville blitt lavere i 2021 enn satsene for 2020 hvis tilskuddet ble fastsatt på vanlig måte. Kommunene fikk overført 124 millioner kroner ekstra i 2021 til å holde tilskuddet til de private barnehagene på samme nivå som 2020. Økningene i rammetilskuddet som kompenserte for den midlertidige videreføringen av kapitaltilskuddet i 2021, korrigeres ut i 2022. Rammetilskuddet reduseres derfor med 265,7 mill. kroner.
Ansvaret for å føre økonomisk tilsyn med private barnehager skal etter planen overføres fra kommunene til det nyopprettede nasjonale tilsynet i Utdanningsdirektoratet fra 1. januar 2022. Utdanningsdirektoratet vil få ansvar for å føre kontroll og tilsyn med at offentlige tilskudd og foreldrebetaling blir brukt i tråd med gjeldende regelverk. Rammetilskuddet for kommunene reduseres med 5 mill. kroner i 2022 i forbindelse med ansvarsoverføringen.
Ansvarsfordelingen innebærer at kommunen fremdeles vil være tilsynsmyndighet for øvrige reguleringer, i barnehageloven og tilhørende forskrifter.
Tolkeloven
Tolkeloven som blant annet regulerer offentlige myndigheters bruk av tolk, trer i kraft 1. januar 2022. Som kompensasjon økes rammetilskuddet til kommunene med 20,7 mill. kroner. Rammetilskuddet til fylkeskommunene økes med 1,8 mill. kroner
Naturfag i grunnskolen
Det innføres en ekstra time naturfag i grunnskolen fra skoleåret 2022/2023. Kommunesektoren kompenseres gjennom en økning i rammetilskuddet på 99,8 mill. kroner. Midlene fordeles etter delkostnadsnøkkelen for grunnskole.
Nasjonale e-helse løsninger
Det foreslås en plikt for kommuner til å betale for kostnadene til forvaltning og drift av helsenettet, inkludert grunndata og helseID, og kjernejournal, e-resept og helsenorge.no. Kommunene kompenseres for eksisterende kostnader til forvaltning og drift av løsningene, men må bidra til å dekke kostnadsveksten fra 2021 til 2022. Kommunenes betaling for medlemsavgiften til helsenettet kompenseres fullt ut i 2022. Som følge av dette økes rammetilskuddet med 322,2 mill. kroner.
Dersom utgiftene til drift og forvaltning av de nasjonale e-helseløsningene øker betydelig, kan det bli aktuelt å kompensere kommunene og helseforetakene for deler av merutgiftene.
Rusreform
Ved Stortingets behandling av Prop. 92 L (2020–2021) Endringer i helse- og omsorgstjenesteloven og straffeloven m.m. (rusreform – opphevelse av straffansvar m.m.) ble det vedtatt å opprette rådgivende enheter i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Enheten skal ha ansvar for å møte personer når oppmøte for enheten er satt som vilkår for en bestemt strafferettslig reaksjon, herunder gjennomføre ruskontroll etter straffeloven § 37 første ledd bokstav d, dersom det er satt som vilkår.
Kommunene kompenseres for etablering av enhetene gjennom en økning i rammetilskuddet på 100 mill. kroner.
Likeverdsreform
Som en del av Likeverdsreformen blir det innført en lovfestet rett til barnekoordinator. Helårsvirkningen for kommunene er anslått til 180 mill. kroner, tilsvarende om lag 280 koordinatorstillinger.
Det legges opp til ikrafttredelse fra 1. august 2022. I 2022 kompenseres kommunene gjennom en økning i rammetilskuddet på 100 mill. kroner.
Fastleger
Det foreslås at basistilskuddet til fastleger økes ytterligere i 2022. Som kompensasjon økes rammetilskuddet med 51 mill. kroner.
Heldøgns omsorgsplasser
I budsjettforslaget for 2022 legges det til rette for å gi tilsagn om tilskudd til om lag 500 heldøgns omsorgsplasser, hvorav 250 plasser er øremerket til netto tilvekst av heldøgns plasser.
Kontaktpersoner
-
Kristine Enger
Tlf: 51 56 88 28 / 95 78 56 87