Økonomisk kompensasjon som følge av barnevernsreformen

Merk: Denne artikkelen er skrevet før tilleggsproposisjonen til Statsbudsjettet ble lagt frem. Av s. 53 i Prop. 1 S Tillegg 1 kommer det frem at regjeringen foreslår å forlenge overgangsperioden for kompensasjon for ansvarsovertaking i barnevernet med ett år, slik at halvparten av kompensasjonen for barnevernsreformen gis en særskilt fordeling t.o.m. 2024.

Den særskilte fordelingen som fremkommer av tabellen nedenfor er nå korrigert for endringer som følge av feil i grunnlagsdataene som lå til grunn for opprinnelig fordeling. Se nærmere omtale i lenke om endringer etter tilleggsnummer til statsbudsjettet.

Barnevernsreformen ble vedtatt av Stortinget gjennom Prop. 73 L (2016-2017). Målet med barnevernsreformen er at flere barn skal få rett hjelp til rett tid, og at tjenestetilbudet i større grad skal tilpasses lokale behov. Det økte kommunale ansvaret skal bidra til å styrke mulighetene og insentivene kommunene har til forebygging og tidlig innsats, mer effektiv ressursbruk og bedre tilpasset hjelp.

Prop. 1 S er Solberg-regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022, og her ble økonomisk kompensasjonen som følge av barnevernsreformen i 2022 lagt fram. Den kommunevise fordelingen blir presentert mot slutten av artikkelen.

Kompensasjonen er i hovedsak knyttet til to viktige finansielle endringer som følge av barnevernsreformen:

1. Kommuner må betale høyere egenandeler til Bufetat
   • 655 mill er innarbeidet direkte i rammetilskuddet etter delkostnadsnøkkel for barnevern
   • 655 mill i overgangsordning for 2022 og 2023 som baserer seg på faktisk bruk av Bufetats tiltak som i dag omfattes av egenandel
2. Øremerkede stillinger innlemmes i kommuneramma etter delkostnadsnøkkel
   • Innlemmet beløp for 2022 i rammefinansieringen utgjør 841,1 mill. kroner.

I tillegg kommer rammetilskudd som følge av nye krav til relevant utdanning i barnevernet.

Hvor mye får kommunene i Rogaland i kompensasjon?

Tabellen under viser den kommunevise fordelingen av ekstra midler som følge av barnevernsreformen. Kolonne for kompensasjon etter særskilt fordeling er hentet fra tabell C i Grønt hefte, og deretter justert for endringene som følge av feil i grunnlagsdata. De resterende kolonnene er beregnet ved hjelp av KS sitt regneark delkostnadsnokler-2022, som finnes ved å logge seg på KS sine nettsider for prognosemodellen.

Beløp i 1 000 kroner.

Nærmere om kompensasjon for høyere egenandeler

Som følge av barnevernsreformen vil kommunene betale høyere egenandeler til Bufetat for bruk av statlige tiltak som spesialiserte fosterhjem, institusjon og akuttiltak. Refusjon for forsterking av ordinære fosterhjem vil avvikles, og ansvaret for veiledning av fosterhjem vil overføres til kommunene.

Som kompensasjon for dette økte finansielle ansvaret skal 2 100 mill. kroner varig flyttes fra stat til kommune. Av dette innlemmes 1 310 mill. kroner i 2022. Plasseringer i beredskapshjem og spesialiserte fosterhjem gjort før 2022 vil utløse dagens egenandeler, slik at kommunenes kostnader som følge av økte egenandeler vil øke gradvis med nye plasseringer som gjøres fra og med 2022. Merk at beløpet på 1 310 mill. kroner er lavere enn beløpet som opprinnelig ble varslet gjennom kommuneproposisjonen for 2022, noe som skyldes en feil i beregningsgrunnlaget.

Økningen i rammetilskuddet skal samlet sett kompensere kommunene fullt ut for den beregnede økningen i utgifter. Når kommunene blir kompensert gjennom rammetilskudd og midlene fordeles gjennom kostnadsnøkkelen for barnevern, vil noen kommuner oppleve at kompensasjonen er lavere enn utgiftsøkningen. Det er derfor foreslått at halvparten av kompensasjonen for 2022 og 2023 fordeles etter faktisk tiltaksbruk i 2020. Dette skal bidra til å jevne ut de største avvikene. Fra 2024 er det tenkt at hele beløpet skal fordeles som rammetilskudd.

For 2022 fordeles derfor 655 mill. kroner etter delkostnadsnøkkelen for barnevern, mens 655 mill. kroner fordeles særskilt etter faktisk tiltaksbruk i 2020, se tabell C i Grønt hefte.

De nye egenandelene kommer frem av kap. 3855, post 60 i barne- og familiedepartementets budsjettforslag:

Innlemming av øremerkede stillinger

I forbindelse med barnevernsreformen skal det øremerkede tilskuddet til stillinger i barnevernet innlemmes i rammetilskuddet på kap. 854, post 60. Dette skal bidra til at kommunene får et helhetlig finansieringsansvar for årsverk i det kommunale barnevernet, og vil være i tråd med at frie inntekter er hovedmodellen for finansiering av kommunene. Rammetilskuddet for 2022 økes derfor med 841,1 mill. kroner, som fordeles etter delkostnadsnøkkelen for barnevern.

Nye krav om relevant utdanning

Stortinget har vedtatt nye krav om relevant utdanning for ansatte i barnevernet, jf. Prop. 133 L (2020-2021). Kravene trer i kraft i 2022, med en implementeringsperiode på ti år. Merkostnadene er anslått til 440 – 610 mill. kroner for 2031. Rammetilskuddet er foreslått økt med 52,5 mill. kroner i 2022, fordelt etter delkostnadsnøkkelen for barnevern.

Kommunene kjenner sitt kostnadsbilde best

Statsforvalteren sitter ikke på detaljert informasjon om hvordan kommunenes kostnader til egenandeler med mere fordeler seg på ulike typer tiltak, og kan derfor ikke beregne hvorvidt kommunene blir over- eller underkompensert for det økte finansielle ansvaret som følger med barnevernsreformen. På Bufdir sine nettsider finner man lenke til oversikt over kommunenes totale egenandeler til bruk av statlige barnevernstiltak i 2020.

Enkelte kommuner vil kunne oppleve at de blir betydelig underkompensert for de økte utgiftene barnevernsreformen medfører i 2022. Statsforvalteren i Rogaland har derfor holdt tilbake en større del av skjønnstilskuddet enn påkrevd, til fordeling i 2022. I løpet av 2022 vil kommunene ha et bedre tallgrunnlag for å vurdere sine merutgifter som følge av barnevernsreformen, slik at eventuelle merutgifter kan dokumenteres i en søknad om restskjønn i 2022.