Forskjellene i kommuneøkonomien øker i Rogaland
De endelige økonomiske nøkkeltallene fra KOSTRA viser at kommunene i Rogaland har klart seg godt i 2022, men at forskjellene øker mellom kommunene.
Forskjellene øker mellom kommunene i Rogaland på tre viktige økonomiske nøkkeltall - netto driftsresultat, lånegjeld og disposisjonsfond. Det skyldes flere forhold. De store ekstra inntektene til kraftkommunene i 2022 har styrket økonomien for disse kommunene. Det kan vi se spesielt når det gjelder Suldal kommune. Rentene har økt og kommuner med høy gjeld merker dette. Ulik skatteinngang og utbetalinger fra Havbruksfondet har også virket inn på kommuneøkonomien i 2022.
Samlet for fylket er gjennomsnittlig netto driftsresultat lavere i 2022 enn i 2021. Gjennomsnittlig lånegjeld har gått ned og gjennomsnittlig størrelse på disposisjonsfondet har gått opp fra 2021 til 2022. Bildet er derfor ikke entydig, men samlet sett viser disse nøkkeltallene at kommunene i Rogaland fortsatt klarer seg godt økonomisk sett.
De tre økonomiske nøkkeltallene sees i prosent av brutto driftsinntekter, som er den samlede inntekten til kommunen for 2022. Det er benyttet konserntall, som betyr at både tall fra kommunale foretak (KF) og interkommunale selskap (IKS) er med. Dette gjør det mulig å sammenligne tallene uavhengig av hvordan kommunen er organisert. Kommunene leverer KOSTRA-tall til Statistisk Sentralbyrå (SSB).
Netto driftsresultat
Netto driftsresultat er et uttrykk for handlefriheten til en kommune. Et positivt driftsresultat over tid fører til en bærekraftig kommuneøkonomi med midler til disposisjon til investeringer og til reserver. Et høyt netto driftsresultat er derfor positivt for kommuneøkonomien.
Kommuneregnskapene for 2022 viser at kommunene i Rogaland samlet sett hadde et netto driftsresultat på 5,4 % av brutto driftsinntekter, mot 2,7 % samlet sett for alle kommuner i landet med unntak av Oslo. For Rogaland er dette en nedgang fra 6,5 % i 2021. Det er større forskjeller i driftsresultatene til kommunene enn tidligere.
De beste driftsresultatene i 2022 hadde Suldal, Utsira og Kvitsøy, mens Sokndal, Strand og Randaberg hadde de svakeste driftsresultatene. Alle kommunene hadde i 2022 positivt driftsresultat. Mens alle kommunene i 2021 lå over Teknisk Beregningsutvalgs (TBU) generelle råd om netto driftsresultat på minimum 1,75%, har flere kommuner nå et driftsresultat under anbefalingen. Åtte av kommunene hadde høyere netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter for 2022 enn for 2021, mens 15 av kommunene hadde en nedgang i driftsresultatet for 2022 sammenlignet med 2021.
Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter i 2021 og 2022 går fram av tabellen:
Kommune | 2021 | 2022 |
Landet uten Oslo | 4,2 | 2,7 |
Rogaland | 6,5 | 5,4 |
Eigersund | 3,0 | 1,1 |
Stavanger | 8,0 | 6,4 |
Haugesund | 3,4 | 2,1 |
Sandnes | 6,3 | 2,7 |
Sokndal | 2,6 | 0,5 |
Lund | 5,0 | 1,2 |
Bjerkreim | 8,9 | 9,4 |
Hå | 8,6 | 6,8 |
Klepp | 8,7 | 6,5 |
Time | 6,8 | 4,4 |
Gjesdal | 7,9 | 3,7 |
Sola | 5,0 | 9,1 |
Randaberg | 2,0 | 1,1 |
Strand | 2,4 | 0,7 |
Hjelmeland | 8,0 | 7,1 |
Suldal | 19,2 | 28,6 |
Sauda | 2,9 | 1,3 |
Kvitsøy | 7,4 | 12,7 |
Bokn | 4,3 | 7,7 |
Tysvær | 6,9 | 9,7 |
Karmøy | 5,0 | 4,5 |
Utsira | 9,2 | 18,1 |
Vindafjord | 5,1 | 6,2 |
Netto lånegjeld
Kommunene låner noe penger fra finansinstitusjoner for å realisere større investering, for eksempel til sykehjem, skoler og barnehager. Netto lånegjeld er samlet lånegjeld fratrukket pensjonsforpliktelser, videre utlån og ubrukte lånemidler. Lavere netto lånegjeld er som hovedregel positivt for kommuneøkonomien.
Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter er for 2022 noe lavere enn for 2021, med 74,9 % for Rogaland og 92,8 % for landet uten Oslo. To kommuner i Rogaland har netto lånegjeld over 100 %. 16 av kommunene har lavere lånegjeld i 2022 enn det de hadde i 2021. Netto lånegjeld i prosent av brutto driftsinntekter for 2021 og 2022 går fram av tabellen nedenfor:
Kommune | 2021 | 2022 |
Landet uten Oslo | 93,0 | 92,8 |
Rogaland | 78,1 | 74,9 |
Eigersund | 94,8 | 95,6 |
Stavanger | 73,9 | 72,4 |
Haugesund | 70,7 | 74,2 |
Sandnes | 86,2 | 76,7 |
Sokndal | 76,4 | 71,4 |
Lund | 74,7 | 68,9 |
Bjerkreim | 30,7 | 30,9 |
Hå | 78,8 | 72,8 |
Klepp | 65,7 | 58,0 |
Time | 86,6 | 84,1 |
Gjesdal | 90,2 | 82,5 |
Sola | 83,9 | 77,3 |
Randaberg | 117,0 | 112,8 |
Strand | 116,0 | 117,3 |
Hjelmeland | 70,0 | 63,7 |
Suldal | 31,4 | 20,7 |
Sauda | 80,5 | 76,9 |
Kvitsøy | 45,4 | 47,3 |
Bokn | 95,8 | 81,7 |
Tysvær | 97,9 | 93,8 |
Karmøy | 62,0 | 66,8 |
Utsira | 55,3 | 44,6 |
Vindafjord | 54,2 | 56,8 |
Disposisjonsfond
Disposisjonsfond er en oppspart reserve som kommunestyrene fritt kan benytte til både drift og investering, med unntak av disposisjonsfond knyttet til IKS’er. Et høyt disposisjonsfond er som hovedregel positivt for kommuneøkonomien.
Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter i Rogaland har økt sammenlignet med i fjor, fra 15,7 % i 2021 til 17,0 % i 2022, og er høyere enn landet uten Oslo som i 2022 lå på 14,5 %. Dette tyder på at kommunene i Rogaland samlet sett har en god økonomi ved inngangen av 2023, selv etter et år med krig, renteøkninger og usikkerhet.
Kommunen med størst disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter i 2022 var Suldal kommune med 55,1 %. Kommunen med minst disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter var Randaberg med 6,9 %. Disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter for 2021 og 2022 går fram av tabellen nedenfor:
Kommune | 2021 | 2022 |
Landet uten Oslo | 13,7 | 14,5 |
Rogaland | 15,7 | 17,0 |
Eigersund | 20,5 | 20,2 |
Stavanger | 14,2 | 16,0 |
Haugesund | 12,6 | 13,3 |
Sandnes | 15,4 | 14,3 |
Sokndal | 21,3 | 20,1 |
Lund | 10,5 | 12,1 |
Bjerkreim | 22,9 | 29,2 |
Hå | 20,9 | 22,6 |
Klepp | 18,9 | 18,7 |
Time | 11,2 | 13,0 |
Gjesdal | 16,4 | 14,2 |
Sola | 8,9 | 15,5 |
Randaberg | 6,5 | 6,9 |
Strand | 13,0 | 11,3 |
Hjelmeland | 25,9 | 29,0 |
Suldal | 42,4 | 55,1 |
Sauda | 18,1 | 19,3 |
Kvitsøy | 35,1 | 43,0 |
Bokn | 35,1 | 39,7 |
Tysvær | 26,9 | 20,6 |
Karmøy | 16,2 | 17,3 |
Utsira | 22,3 | 35,2 |
Vindafjord | 17,5 | 21,8 |
Tallene er hentet fra SSB tabell 12143: Finansielle nøkkeltall i prosent av brutto driftsinntekter, kommunekonsern, etter region, regnskapsbegrep, statistikkvariabel og år. https://www.ssb.no/statbank/table/12143/ Hentet 15.06.23.