Tilgang til helseopplysninger i petroleumsvirksomheten
Statsforvalteren i Rogaland har mottatt flere ulike henvendelser med spørsmål som knytter seg til tilgang og utveksling av informasjon om pasientbehandling i petroleumsvirksomheten. Etter en gjennomgang av regelverket er det klare utgangspunktet at tilgang/innsyn til helseopplysninger i petroleumsvirksomheten ikke kan gis uten at det er begrunnet i helsehjelpen. Skal man avvike fra dette prinsippet må man innhente samtykke eller ha særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Dette er i tråd med våre tidligere uttalelser om tema.
Utgangspunkt – tilgang til helseopplysninger må være begrunnet i helsehjelpen
Det følger av rammeforskriften § 5 at helsepersonelloven, herunder helsepersonellets taushetsplikt, gjelder for petroleumsvirksomheten så langt de passer. Taushetsplikten omfatter både helseopplysninger, navn og andre personidentifiserbare opplysninger. I helsepersonelloven § 21 heter det;
”Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell.”
I helsepersonelloven § 21a er det presisert at det er forbudt å tilegne seg helseopplysninger uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten.
Dette betyr at helseopplysninger i petroleumsvirksomhetens skal som hovedregel alltid være begrunnet i helsehjelp til pasienten. Skal man avvike fra dette prinsippet må man innhente samtykke (helsepersonelloven § 22) eller ha særskilt hjemmel i lov eller forskrift. Unntak fra hovedregelen er gitt i helsepersonelloven kapittel 5.
Organisering av helsetjenesten
Petroleumsregelverket har krav om en lege med særlig faglig ansvar for helsetjenesten og krav til vaktlegeordning. Vi viser i denne sammenheng til aktivitetsforskriften §§ 8 og 10.
I veilederen til aktivitetsforskriften § 8 står det følgende om faglig ansvarlig lege for helsetjenesten:
«For å sikre en forsvarlig tjenesteyting har man lagt opp til en videreføring av regelen om at en lege skal ha et særlig faglig ansvar for helsetjenesten på kontinentalsokkelen. De leger som deltar i helsetjenesten, bør ha allmennmedisinsk erfaring og innsikt.»
Aktivitetsforskriften § 10 oppstilles følgende krav til vaktlegeordning for innretninger i petroleumsvirksomheten;
«Det skal sikres at en lege kan kontaktes til enhver tid og om nødvendig komme til innretningen på kortest mulig varsel.»
Helsetjenesten i store og mindre selskaper kan være organisert ulikt. Faglig ansvarlig lege kan ha ulike oppgaver/ roller i ulike organisasjoner. Virksomhetene kan organisere helsetjenesten slik selskapene finner det mest hensiktsmessig for forsvarlig drift. Regelverket har ikke detaljkrav til organiseringen.
Dette innebærer at det vil kunne variere ut fra selskapets organisering av helsetjenesten hvor involvert faglig ansvarlig lege vil være i den konkrete helsehjelpen som ytes til pasienter, og dermed hvilken rett denne vil ha til helseopplysninger. Det er likevel vår erfaring at faglig ansvarlig lege for en innretning normalt har fått et hovedansvar medisinsk og juridisk for den helsehjelp som ytes, og vil normalt være første kontaktpunkt for sykepleier offshore i en diskusjon rundt en pasientkonsultasjon, og dermed ha en legitim rolle i et pasientforløp. En operatørlege vil på den annen side ikke kunne innhente journalopplysninger for å ivareta sitt påseansvar med en underleverandør.
Vaktlegetjenester som leies inn kan sammenlignes med legevakttjenesten i en kommune. Den utgjør en del av det døgnkontinuerlige helsetjenestetilbudet.
Plikt og ansvar for journalføring
Aktivitetsforskriften § 8 pålegger den som står for driften av en innretning å sikre at enhver som oppholder seg på innretningen får tilgang til faglig forsvarlige helsetjenester. En vesentlig forutsetning for å sikre faglig forsvarlige tjenester er at opplysninger om sykdom og behandling dokumenteres i journal.
Helsepersonelloven og dermed pasientjournalforskriften er gjort gjeldende i rammeforskriften §5. Både lov og forskrift pålegger virksomheten å opprette et pasientjournalsystem som sørger for en journal for hver pasient, jf. helsepersonelloven § 39. Systemet må organiseres slik at det er mulig å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov.
I de tilfeller hvor vaktlegetjenesten, på vegne av operatøren, kontaktes for rådgivning/behandling av en pasient, gir helsepersonelloven § 25 hjemmel for å utveksle taushetsbelagte opplysninger mellom samarbeidende personell som er nødvendig for å gi forsvarlig helsehjelp. Helsepersonelloven § 45 a åpner for å utlevere journal og journalopplysninger som er nødvendig for å yte, administrere eller kvalitetssikre helsehjelp til den enkelte, jf. også pasientjournalloven § 19. Det oppstilles ikke noen formkrav for hvordan opplysningene skal kommuniseres.
For at helsetjenesten skal kunne yte faglig forsvarlige helsetjenester, er det i alle tilfeller viktig at pasientinformasjonen følger pasienten, ergo er sporbar i den enkelte sin journal. Hvordan operatøren sørger for å sikre denne informasjonen går vi ikke videre inn i.
Dersom en pasient gir uttrykk for at helseopplysninger ikke skal videreleveres til faglig ansvarlig lege/ legen spør pasienten om dette fordi han antar at pasienten ikke ønsker slik viderelevering, må vaktlegen betrakte det som et unntak fra hovedregelen og gjøre en forsvarlighetsvurdering av forholdet.
En vesentlig forutsetning er at det ikke har konsekvenser for pasientbehandlingen. Vaktlegen må også ta stilling til om tungtveiende private eller offentlige interesser likevel gjør det rettmessig å gi opplysningene videre, for eksempel for å ivareta pasientens egen og andres sikkerhet og helse om bord. jf. helsepersonelloven § 23 punkt 4.