Muligheter for økologisk gammelnorsk sau på Helgeland

Norsk landbruksrådgiving Helgeland (NRL Helgeland) har i samarbeid med Bioforsk Tjøtta vurdert flaskehalser og muligheter for økt produksjon av økologisk gammelnorsk sau på Helgeland. Prosjektet var formet som et forprosjekt til et eventuelt hovedprosjekt. I prosjektet ble det avholdt et nettverksmøte på Helgeland våren 2014. Nettverket kan danne grunnlag for videre arbeid med problemstillingene. Prosjektet ble blant annet støttet med utviklingsmidler for økologisk landbruk fra Fylkesmannen.

Under følger et sammendrag fra prosjekt- og fagrapportene, med de viktigste funnene i prosjektet. For mer informasjon, ta kontakt med:

Norsk landbruksrådgiving Helgeland

• v/daglig leder Tone Andersen: tone.andersen@lr.no
• v/prosjektleder Kjell Arne Augustsen: kjell.arne.augustsen@lr.no

SAMMENDRAG:

Dyretall
I Fylkesmannen i Nordlands strategiske plan for økologisk landbruk er det et konkret mål om at 20 % av Gammelnorsk sau (GNS) skal være omlagt til økologisk innen 2020. På Helgeland er det over 7000 GNS sau totalt, og ut fra prosjektets kartlegging er det i dag ca 2300 økologiske GNS. Med et lammetall på 1,2 gir det ca. 2800 slakt.  Det er mulig å øke dette med aktiv arbeid for å fremme omlegging til økologisk drift.

Foredling
Bare en liten del av økologisk GNS-kjøttet foredles i dag på Helgeland. Flere produsenter er under oppstart.

• Orrhaugen gård, Hemnes
  • Godkjent økologisk foredlingsanlegg. Foredler egen besetning. Ønsker å utvide med økologisk GNS
• Kristina og Svanhild Evjenth, Nesna
  • Oppstart på økologisk foredlingsanlegg. Foredler egen besetning. Ønsker å utvide med økologisk GNS
• Dag Solfjell, Dønna        
  • Oppstart økologisk foredling. Egen besetning og har avtale med en annen økologisk besetning på Dønna
• Ralph Lünser, Brønnøy Økologisk foredling
  • Oppstartfase. Foredler egen besetning
• Øystein Ludviksen, Vega
  • Økologisk foredling, egen besetning
• Helge Zahl, Herøy          
  • Oppstart foredling GNS. Foredler egen besetning, ønsker å utvide. Vurderer omlegging til økologisk
• Stig Joar Krogli
  • Vurderer foredling i nedlagt lakseslakteri. Egen serveringsbedrift

Med de som er i gang og som vurderer oppstart er det mulig å foredle en større del av økologisk GNS på Helgeland. Vega har en egen satsing ut fra verdensarven Vegaøyan. Stiftelsen Verdensarven Vegaøyan ønsker å få til foredling av GNS på Vega i deres næringssatsing.

Merpris til produsent og foredler
GNS har liten slaktevekt og klassifiseres lavt i Europ-systemet. Derfor blir prisen liten ved levering til slakteri. For å belyse muligheten for merpris, tas eksempel fra en bedrift som har spesialisert seg på GNS: Dalpro på Frøya. De betaler ikke etter klassifisering, men fast kilospris for GNS som de slakter. De har kun satt en minstevekt på 8 kg slaktevekt på dyrene som krav. Prisen avtales direkte med produsent for hvert år, men ligger godt over det som oppnås på vanlig slakteri. For 2013 var det i overkant av 50 kr/kg. På hjemmesiden deres selges hele og halve dyr partert for 139 kr/kg.

Gjennomsnittlig vekt på GNS ligger mellom 11 og 12 kg. Det betyr at grunntilskuddssats for dyr over 12,9 kg sjelden oppnås. For lam klassifisert til O og P, som er vanlig for GNS, er prisen fra 37,11 kr til 21,11 kr på Helgelandsslakteriet.  Denne lave prisen gir foredlingsbedrifter en mulighet til å gi en merpris og likevel ha fortjeneste på sitt konsept.

Skal det være aktuelt for produsenter å levere til lokal foredling bør prisen være over det de ellers oppnår.  De som ønsker å starte foredling har i hovedsak basis i egen besetning og her vil hele prisspennet kunne tas ut. Hvilken merpris den enkelte foredler vil være villig til å betale, og hvilke kvalitetskriterier som de vil sette, blir en del av forretningskonsept som den enkelte foredler må komme fram til.

Slakting
Slakting av gammelnorsk sau har vært en flaskehals. Slaktepris både på Helgelandslakteriet og mobilslakteriet (Mobilslakt AS) ligger på ca 250 kr pr dyr når slaktet tas i retur.  Det er innenfor denne rammen også foredler med egen slakting må tenke. Det gir en kostnad på 20-25 kr/kg.

Det er på tre muligheter for slakting.

• Bruk av et av de store slakteriene og tilbakekjøp av slaktet. Det er dette som gjøres i dag og som det har vært uttrykt en del misnøye og usikkerhet med.
• Mobilslakteri.  Forutsetninger for slakting med Mobilslakt er:
  • At det kan etableres slakteplasser, med godkjent vann av drikkevannskvalitet.
  • Kjølekapasitet til beregnet slaktemengde. Mobilslakt kan slakte 100 villsau på en dag, og har også plass til forkjøling av disse til hengende transport til avtalt(e) kjølerom.
  • Det kan maksimalt gå 2 timer fra ferdig slakting til avtalt kjøleplass/modningsplass/videreforedling. Slakteskrotter må henge på kjøl, uten å komme innpå hverandre til de er kalde, da kan de transporteres i pall.
  • Avfallshåndtering; innhold i mage tarm, kan spres på egen grunn! SRM (spesielt risikomateriale) bla. milt og en del av tynntarm uansett alder, må tas ut og leveres til forbrenning, men kan merkes og fryses i mellomtiden. Mesteparten av innmat brukes til både lokale produkter og evt. til hundemat.
  • Prisen pr.sau/lam er kr 250 (under 13 kg). I tillegg kommer Mattilsynets krav, som er 1,40 kr/kg slaktevekt, og inkluderer levendedyrkontroll og kjøttkontrollgebyr.   Avfallskostnader blir lave, om det utnyttes som beskrevet.

Mobilslakting er mulig men krever en god logistikk.

• Oppbygging av egen slakting i forbindelse med foredling. Her er det ønske om en fagtur til små slakterier for å lære mer om problemstillinger og muligheter.

Marked
Tilbakemelding fra de foredlere som har prøvd seg, er at det er etterspørsel etter produkter. Ved kontakt med lokalmatbutikk og enkelte serveringsbedrifter er inntrykket at dette er produkter som ønskes. Forprosjektet startet et samarbeid med prosjektet Matruta Helgeland for nettopp for å avklare muligheter på markedssiden i et videre prosjekt. 

Verdensarven Vegaøyene ser produkter av GNS som en mulighet i sin næringssatsing i forbindelse med verdensarven.

Konklusjoner og strategier videre
Det er en betydelig ressurs med økologisk GNS på Helgeland som kan gi grunnlag for noen mindre foredlingsbedrifter som vil satse på dette. Det er foredlingsbedrifter som ønsker å satse og de ligger geografisk fordelt i forhold til ressurs. På Vega må det søkes løsning sammen med stiftelsen Verdensarven Vegaøyene.

De foredlingsbedrifter som ønsker å satse bør få en oppfølging for å lykkes. Ut fra dette er aktuelle strategier:

• Oppfølging av foredlingsbedriftene med økologisk GNS på to nivåer:

1.  
   1.  Generell næringsutvikling slik som fagtur, markedsundersøkelse, kursing og nettverksbygging
   2. Individuell næringsutvikling gjennom Landbruksdirektoratets prosjekt; Økologiske helkjedeavtaler og Innovasjon Norge

• Danne en arbeidsgruppe/interimstyre som skal drive fram disse strategiene. 4 foredlere har allerede meldt seg til denne gruppa.
• Oppfølging av næringssatsing på Verdensarven Vegaøyene. Her er mulighet til helkjedetenking i og med de strategier som er lagt for Verdensarven.  Vi vet i dag at det er 800 sau som beiter, og vi vet at det slås 300 daa eng med skjøtselstilskudd der mye av graset dumpes.

I et økologisk tilskuddsfôr-prosjekt har NLR Helgeland jobbet med å finne metoder for å kunne bruke dette fôret til sauen som går på øyene. Dette fôret er drevet økologisk og vil lett godkjennes.  Trinn to i dette vil bli at økologiske produkter fra GNS på Vegaøyene kan markedsføres som unike i deres turistsatsing. Skogsholmen vil bli et prøveprosjekt. Dette vil skje i samarbeid med Stiftelsen Vegaøyene og Fylkesmannens lokale representant på Vega. Arbeidet er allerede startet med møte med grunneierne.

Produsenter
Antall økologiske dyr (GNS) i parentes

Nord og indre Helgeland
Christina Evjenth, Nesna (134)
Handnesgarden ANS, Nesna (267)
Roar Sandvær, Nesna (42)
Alv-Arne Vilhemsen, Nesna (92)
Ernst Nordvoll, Nesna (114)
Ørjan Seljeli, Vefsn (54)
Arne Petter Solvang, Vefsn (25)
Steinar Utnes, Vefsn (37)
Inge Herringbotn, Vefsn (44)
Orrhaugen gård, Hemnes (250)

Midt-Helgeland
Irene Pettersen, Alstahaug (101)
Sølvi Henriksen, Alstahaug (79)
Peter Lie, Leirfjord (33)
Bjørn Inge Rikhardsen, Dønna (135)
Dag Alf Solfjell, Dønna (47)
Svend Morten Reinertsen, Herøy (130)
(Torstein Mathiassen, Einar Mathiassen; Dønna; 2-300 dyr i karens)

Sør-Helgeland
Kjell Bjørnvik, Sømna (4)
Tora Frilstad, Sømna (40)
Snefrid Jakobsen, Vega (62)
Øystein Ludviksen, Vega (152)
Ralf Lünser, Brønnøy (120)
Emil Næss, Vega (22) NKS/GNS
Steve Saltermark, Brønnøy (75)
Linda Skeide, Brønnøy (95)
Gunnar Thrana, Brønnøy (230) NKS/GNS