Avduket minnesmerke for Anna fra Makkvatnet
![F.v. Ordfører i Hamarøy Britt Kristoffersen, kunstner Sissel Horndal, statsforvalter Tom Cato Karlsen og sametingspresident Aili Keskitalo ved minnesmerket i Makkvatnet. Foto: Kjell Fredriksen. F.v. Ordfører i Hamarøy Britt Kristoffersen, kunstner Sissel Horndal, statsforvalter Tom Cato Karlsen og sametingspresident Aili Keskitalo ved minnesmerket i Makkvatnet.](/siteassets/fm-nordland/bilder-fmno/arrangement/ordforer-i-hamaroy-britt-kristoffersen-kunstner-sissel-horndal-statsforvalter-tom-cato-karlsen-og-sametingspresident-aili-keskitalo.jpg)
Om lag 3000 flyktninger ble hjulpet over riksgrensa under 2. verdenskrig av lulesamiske grenseloser og bumenn. 22. juni ble grenselosen Anna Pedersdatter hedret med et minnesmerke ved Makkvatnet i Hamarøy.
Dette innholdet er mer enn ett år gammelt. Informasjonen kan derfor være utdatert.
Minnesmerket er satt opp ved gården der lulesamen og flyktningelosen Anna Pedersdatter (1883-1969) var bosatt. Det er Steigen- og Hamarøy historielag som har fått laget dette minnesmerket.
Sametingspresident Aili Keskitalo holdt hovedtalen og foretak avdukning av det vakre minnesmerket utferdiget av kunstner Sissel Horndal.
Statsforvalteren i Nordland, Tom Cato Karlsen, deltok også på den offisielle avdukingen av minnesmerket for grenselosen som også er kjent som Anna i Makkvatnet eller suoksavuom-Ánná på lulesamisk.
- Det er ingen tvil om at både Anna og mange andre grenseloser i området utsatte seg selv og familien for livsfare ved å hjelpe flyktninger som var forfulgt av tyskerne med å komme seg over til Sverige, sa statsforvalteren i sin tale under avdukingen av minnesmerket.
Riskerte dødsstraff
Tyskerne fattet mistanke til henne og kom ofte på uanmeldte besøk. Hadde hun blitt arrestert risikerte hun dødsstraff eller å ende i konsentrasjonsleir.
Ingen vet hvor mange flyktninger Anna hjalp, men det har vært anslått rundt 300 og hun fikk gaver fra flere av dem i mange år etterpå som takk for at hun reddet livet deres.
Offisiell unnskyldning
Det ble ingen heder eller medaljer på Anna og grenselosene etter krigen, men tvert imot mistenksomhet.
I 2005 kom den første offisielle unnskyldning for behandlingen av de lulesamiske grenselosene fra H.M Kong Harald under åpningen av Sametinget. Senere ble unnskyldningen gjentatt av forsvarsministeren i 2019.
- Med denne avdukingen kan vi si at vi endelig er nær å ha ytt grenselosene noe av den rettferdigheten som de fortjener, sa statsforvalteren.
Viktig med historiekunnskap
Minnesmerket over Anna Pedersdatter og turstien i området bidrar til at historien om Anna og andre flyktningeloser blir bedre kjent blant folk flest, og at kommende generasjoner også husker den innsatsen de gjorde under krigen.
- Kunnskap om historien er viktig for vår identitet. For samisk identitet og nordnorsk identitet er det viktig at oppvoksende generasjoner har kjennskap til viktige hendelser og personers innsats i kritiske faser av historien, påpekte statsforvalteren.
![Minnesmerke over grenselos Anna Pedersdatter ved Makkvatnet. Minnesmerke over grenselos Anna Pedersdatter ved Makkvatnet.](/siteassets/fm-nordland/bilder-fmno/arrangement/minnesmerke-avduket-220621.jpg)
![Fra minnemarkeringen for Anna i Makkvatn 22. juni 2021. Foto: Kjell Fredriksen. Fra minnemarkeringen for Anna i Makkvatn 22. juni 2021.](/siteassets/fm-nordland/bilder-fmno/arrangement/fra-minnemarkeringen-for-anna-i-makkvatn.jpg)